1 Til sangmesteren; en sang, en salme. Rop med fryd for Gud, all jorden!
2 Syng ut hans navns ære, gi ham ære til hans pris!
3 Si til Gud: Hvor forferdelige er dine gjerninger! For din store makts skyld skal dine fiender hykle for dig.
4 All jorden skal tilbede dig og lovsynge dig, de skal lovsynge ditt navn. Sela.
5 Kom og se Guds gjerninger! Han er forferdelig i gjerning mot menneskenes barn.
6 Han gjorde havet om til tørt land, gjennem strømmen gikk de til fots; der gledet vi oss i ham.
7 Han hersker med sitt velde evindelig, hans øine gir akt på hedningene; de gjenstridige må ikke ophøie sig. Sela.
8 I folkeslag, lov vår Gud og forkynn hans pris med høi røst,
9 han som holdt vår sjel i live og ikke lot vår fot vakle!
10 For du prøvde oss, Gud, du renset oss, likesom de renser sølv.
11 Du førte oss inn i et garn, du la en trykkende byrde på våre lender.
12 Du lot mennesker fare frem over vårt hode; vi kom i ild og i vann. Men du førte oss ut til vederkvegelse.
13 Jeg vil gå inn i ditt hus med brennoffer, jeg vil gi dig det jeg har lovt,
14 det som gikk over mine leber, og som min munn talte i min nød.
15 Jeg vil ofre dig brennoffere av fett kveg med duft av værer; jeg vil ofre okser tillikemed bukker. Sela.
16 Kom, hør, alle I som frykter Gud; jeg vil fortelle hvad han har gjort mot min sjel.
17 Til ham ropte jeg med min munn, og lovsang var under min tunge.
18 Hadde jeg urett for øie i mitt hjerte, så vilde Herren ikke høre.
19 Men Gud har hørt, han har aktet på mitt bønnerop.
20 Lovet være Gud, som ikke avviste min bønn og ikke tok sin miskunnhet fra mig!
1 Cantique de Psaume, [donné] au maître chantre. Toute la terre, jetez des cris de réjouissance à Dieu.
2 Psalmodiez la gloire de son Nom, rendez sa louange glorieuse.
3 Dites à Dieu : ô que tu es terrible en tes exploits! Tes ennemis te mentiront à cause de la grandeur de ta force.
4 Toute la terre se prosternera devant toi, et te psalmodiera; elle psalmodiera ton Nom; Sélah.
5 Venez, et voyez les œuvres de Dieu : il est terrible en exploits sur les fils des hommes.
6 Il a fait de la mer une terre sèche; on a passé le fleuve à pied sec; [et] là nous nous sommes réjouis en lui.
7 Il domine par sa puissance éternellement; ses yeux prennent garde sur les nations; les revêches ne se pourront point élever; Sélah.
8 Peuples, bénissez notre Dieu, et faites retentir le son de sa louange.
9 C'est lui qui a remis notre âme en vie, et qui n'a point permis que nos pieds bronchassent.
10 Car, ô Dieu! tu nous avais sondés, tu nous avais affinés comme on affine l'argent.
11 Tu nous avais amenés aux filets, tu avais mis une étreinte en nos reins.
12 Tu avais fait monter les hommes sur notre tête, et nous étions entrés dans le feu et dans l'eau; mais tu nous as fait entrer en un lieu fertile.
13 J'entrerai dans ta maison avec des holocaustes; [et] je te rendrai mes vœux.
14 Lesquels mes lèvres ont proférés, et que ma bouche a prononcés, lorsque j'étais en détresse.
15 Je t'offrirai des holocaustes de bêtes mœlleuses, avec la graisse des moutons, laquelle on fait fumer; je te sacrifierai des taureaux et des boucs; Sélah.
16 Vous tous qui craignez Dieu, venez, écoutez, et je raconterai ce qu'il a fait à mon âme.
17 Je l'ai invoqué de ma bouche, et il a été exalté par ma langue.
18 Si j'eusse médité quelque outrage dans mon cœur, le Seigneur ne m'eût point écouté.
19 Mais certainement Dieu m'a écouté, [et] il a été attentif à la voix de ma supplication.
20 Béni soit Dieu qui n'a point rejeté ma supplication, et qui n'a point éloigné de moi sa gratuité.