1 En læresalme av Etan, esrahitten.
2 Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.
3 For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet.
4 [Du sier:] Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener:
5 Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. Sela.
6 Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.
7 For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner,
8 en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham?
9 Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig.
10 Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig.
11 Du har sønderknust Rahab* som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender. / {* SLM 87, 4.}
12 Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem;
13 nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.
14 Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd.
15 Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.
16 Salig er det folk som kjenner til jubel*; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre. / {* nemlig over Herren, sin konge.}
17 I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet.
18 For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn.
19 For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.
20 Dengang* talte du i et syn til dine fromme** og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket. / {* SLM 89, 4. 5.} / {** Guds folk.}
21 Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.
22 Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke.
23 Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham.
24 Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham.
25 Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies.
26 Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene.
27 Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.
28 Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden.
29 Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.
30 Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.
31 Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,
32 dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,
33 da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager.
34 Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte;
35 jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber.
36 Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve:
37 Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn.
38 Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. Sela.
39 Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.
40 Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet.
41 Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus.
42 Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer.
43 Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender.
44 Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden.
45 Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet.
46 Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. Sela.
47 Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?
48 Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn!
49 Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? Sela.
50 Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet?
51 Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød,
52 at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor!
53 Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.
1 Maskil d'Ethan Ezrahite. Je chanterai les bontés de l'Eternel à toujours; je manifesterai de ma bouche ta fidélité d'âge en âge.
2 Car j'ai dit : ta bonté continue à toujours, [comme] les cieux, tu as établi en eux ta fidélité [quand tu as dit] :
3 J'ai traité alliance avec mon élu, j'ai fait serment à David mon serviteur, [en disant] :
4 J'établirai ta race à toujours, et j'affermirai ton trône d'âge en âge; Sélah.
5 Et les cieux célèbrent tes merveilles, ô Eternel! ta fidélité aussi [est] célébrée dans l'assemblée des Saints.
6 Car qui est-ce au-dessus des nues qui soit égal à l'Eternel? Qui est semblable à l'Eternel entre les fils des forts?
7 Le [Dieu] Fort se rend extrêmement terrible dans le Conseil secret des Saints, il est plus redouté que tous ceux qui sont à l'entour de lui.
8 Ô Eternel Dieu des armées, qui est semblable à toi, puissant Eternel? aussi ta fidélité est à l'entour de toi.
9 Tu as puissance sur l'élévation des flots de la mer; quand ses vagues s'élèvent, tu les fais rabaisser.
10 Tu as abattu Rahab comme un homme blessé à mort; tu as dissipé tes ennemis par le bras de ta force.
11 A toi sont les cieux, à toi aussi est la terre; tu as fondé la terre habitable, et tout ce qui est en elle.
12 Tu as créé l'Aquilon et le Midi; Tabor et Hermon se réjouissent en ton Nom.
13 Tu as un bras puissant, ta main est forte, et ta droite est haut élevée.
14 La justice et l'équité sont la base de ton trône; la gratuité et la vérité marchent devant ta face.
15 Ô que bienheureux est le peuple qui sait ce que c'est que du cri de réjouissance! Ils marcheront, ô Eternel! à la clarté de ta face.
16 Ils s'égayeront tout le jour en ton Nom, et ils se glorifieront de ta justice.
17 Parce que tu es la gloire de leur force; et notre pouvoir est distingué par ta faveur.
18 Car notre bouclier est l'Eternel, et notre Roi est le Saint d'Israël.
19 Tu as autrefois parlé en vision touchant ton bien-aimé, et tu as dit : J'ai ordonné mon secours en faveur d'un homme vaillant; j'ai élevé l'élu d'entre le peuple.
20 J'ai trouvé David mon serviteur, je l'ai oint de ma sainte huile;
21 Ma main sera ferme avec lui, et mon bras le renforcera.
22 L'ennemi ne le rançonnera point, et l'inique ne l'affligera point;
23 Mais je froisserai devant lui ses adversaires, et je détruirai ceux qui le haïssent.
24 Ma fidélité et ma bonté seront avec lui; et sa gloire sera élevée en mon Nom.
25 Et je mettrai sa main sur la mer, et sa droite sur les fleuves.
26 Il m'invoquera, [disant :] Tu es mon Père; mon [Dieu] Fort, et le Rocher de ma délivrance.
27 Aussi je l'établirai l'aîné [et] le souverain sur les Rois de la terre.
28 Je lui garderai ma bonté à toujours, et mon alliance lui sera assurée.
29 Je rendrai éternelle sa postérité, et je ferai que son trône sera comme les jours des cieux.
30 Mais si ses enfants abandonnent ma Loi, et ne marchent point selon mes ordonnances;
31 S'ils violent mes statuts, et qu'ils ne gardent point mes commandements;
32 Je visiterai de verge leur transgression, et de plaie leur iniquité.
33 Mais je ne retirerai point de lui ma bonté, et je ne lui fausserai point ma foi.
34 Je ne violerai point mon alliance, et je ne changerai point ce qui est sorti de mes lèvres.
35 J'ai une fois juré par ma sainteté; (si je mens jamais à David; )
36 Que sa race sera à toujours, et que son trône sera comme le soleil, en ma présence :
37 Qu'il sera affermi à toujours comme la lune; et il y en aura dans les cieux un témoin certain; Sélah.
38 Néanmoins tu l'as rejeté, et l'as dédaigné; tu t'es mis en grande colère contre ton Oint.
39 Tu as rejeté l'alliance faite avec ton serviteur; tu as souillé sa couronne, [en la jetant] par terre.
40 Tu as rompu toutes ses cloisons; tu as mis en ruine ses forteresses.
41 Tous ceux qui passaient par le chemin l'ont pillé; il a été mis en opprobre à ses voisins.
42 Tu as élevé la droite de ses adversaires, tu as réjoui tous ses ennemis.
43 Tu as aussi émoussé la pointe de son épée, et tu ne l'as point redressé en la bataille.
44 Tu as fait cesser sa splendeur, et tu as jeté par terre son trône.
45 Tu as abrégé les jours de sa jeunesse, [et] l'as couvert de honte; Sélah.
46 Jusques à quand, ô Eternel? te cacheras-tu à jamais? ta fureur s'embrasera-t-elle comme un feu?
47 Souviens-toi de combien petite durée je suis; pourquoi aurais-tu créé en vain tous les fils des hommes?
48 Qui est l'homme qui vivra, et ne verra point la mort, et qui garantira son âme de la main du sépulcre? (Sélah.)
49 Seigneur, où sont tes bontés précédentes lesquelles tu as jurées à David sur ta fidélité?
50 Seigneur! souviens-toi de l'opprobre de tes serviteurs, [et comment] je porte dans mon sein [l'opprobre qui nous a été fait] par tous les grands peuples,
51 [L'opprobre] dont tes ennemis ont diffamé, ô Eternel! dont ils ont diffamé les traces de ton Oint.
52 Béni soit à toujours l'Eternel; Amen! Oui, Amen!