1 Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"*; en salme av David. / {* sannsynligvis melodien.}

2 Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.

3 Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.

4 Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.

5 Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.

6 Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.

7 Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.

8 Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:

9 Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.

10 Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.

11 På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.

12 Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.

13 Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.

14 De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.

15 Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.

16 Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.

17 For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.

18 Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.

19 De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.

20 Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!

21 Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste* fra hunders vold! / {* d.e. min sjel.}

22 Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!

23 Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.

24 I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!

25 For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.

26 Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.

27 De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!

28 Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.

29 For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.

30 Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.

31 Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.

32 De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.

1 Psaume de David, [donné] au maître chantre, [pour le chanter] sur Ajelet-Hassachar. Mon Dieu! mon Dieu! pourquoi m'as-tu abandonné, t'éloignant de ma délivrance, et des paroles de mon rugissement?

2 Mon Dieu! je crie de jour, mais tu ne réponds point; et de nuit, et je ne cesse point.

3 Toutefois tu es le Saint habitant [au milieu des] louanges d'Israël.

4 Nos pères se sont confiés en toi; ils se sont confiés, et tu les as délivrés;

5 Ils ont crié vers toi, et ils ont été délivrés; ils se sont appuyés sur toi, et ils n'ont point été confus.

6 Mais moi, je suis un ver, et non point un homme, l'opprobre des hommes, et le méprisé du peuple.

7 Tous ceux qui me voient, se moquent de moi; ils me font la moue; ils branlent la tête.

8 Il s'abandonne, disent-ils, à l'Eternel; qu'il le délivre, et qu'il le retire, puisqu'il prend son bon plaisir en lui.

9 Cependant c'est toi qui m'as tiré hors du ventre [de ma mère], qui m'as mis en sûreté lorsque j'étais aux mamelles de ma mère.

10 J'ai été mis en ta charge dès la matrice; tu es mon [Dieu] Fort dès le ventre de ma mère.

11 Ne t'éloigne point de moi; car la détresse est près [de moi], et il n'y a personne qui me secoure.

12 Plusieurs taureaux m'ont environné; de puissants [taureaux] de Basan m'ont entouré.

13 Ils ont ouvert leur gueule contre moi, [comme] un lion déchirant et rugissant.

14 Je me suis écoulé comme de l'eau, et tous mes os sont déjoints; mon cœur est comme de la cire, s'étant fondu dans mes entrailles.

15 Ma vigueur est desséchée comme de la brique, et ma langue tient à mon palais, et tu m'as mis dans la poussière de la mort.

16 Car des chiens m'ont environné, une assemblée de méchants m'a entouré; ils ont percé mes mains et mes pieds.

17 Je compterais tous mes os un par un; ils me contemplent, ils me regardent.

18 Ils partagent entr’eux mes vêtements, et jettent le sort sur ma robe.

19 Toi donc, Eternel! ne t'éloigne point; ma force, hâte-toi de me secourir.

20 Délivre ma vie de l'épée, [délivre] mon unique de la patte du chien.

21 Délivre-moi de la gueule du lion, et réponds-moi [en me retirant] d'entre les cornes des licornes.

22 Je déclarerai ton Nom à mes frères, je te louerai au milieu de l'assemblée.

23 Vous qui craignez l'Eternel, louez le; toute la race de Jacob, glorifiez-le; et toute la race d'Israël redoutez-le.

24 Car il n'a point méprisé ni dédaigné l'affliction de l'affligé, et n'a point caché sa face arrière de lui; mais quand l'affligé a crié vers lui, il l'a exaucé.

25 Ma louange commencera par toi dans la grande assemblée; je rendrai mes vœux en la présence de ceux qui te craignent.

26 Les débonnaires mangeront, et seront rassasiés; ceux qui cherchent l'Eternel le loueront; votre cœur vivra à perpétuité.

27 Tous les bouts de la terre s'en souviendront, et ils se convertiront à l'Eternel, et toutes les familles des nations se prosterneront devant toi.

28 Car le règne appartient à l'Eternel, et il domine sur les nations.

29 Tous les gens de la terre mangeront, et se prosterneront devant lui; tous ceux qui descendent en la poudre s'inclineront, même celui qui ne peut garantir sa vie.

30 La postérité le servira, [et] sera consacrée au Seigneur d'âge en âge.

31 Ils viendront, et ils publieront sa justice au peuple qui naîtra, parce qu'il aura fait ces choses.