1 Til sangmesteren; av Herrens tjener, av David.

2 Syndens ord til den ugudelige er i mitt hjertes innerste*. Det er ikke gudsfrykt for hans øine. / {* d.e. jeg må tenke på hvorledes synden kunngjør den ugudelige sin vilje.}

3 For en smigrer ham i hans øine ved å finne hans synd, ved å hate ham*. / {* d.e. det smigrer ham at man kjenner hans synd og hater ham derfor.}

4 Hans munns ord er urett og svik; han har latt av å fare viselig frem, å gjøre godt.

5 Han optenker urett på sitt leie, han stiller sig på en vei som ikke er god; det onde hater han ikke.

6 Herre! til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet inntil skyene.

7 Din rettferdighet er som veldige fjell, dine dommer er et stort dyp; mennesker og dyr frelser du, Herre!

8 Hvor kostelig er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge.

9 De mettes overflødig av ditt huses fedme, og av dine gleders strøm gir du dem å drikke.

10 For hos dig er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.

11 La din miskunnhet vare ved for dem som kjenner dig, og din rettferdighet for de opriktige av hjertet.

12 La ikke den overmodiges fot komme over mig og ikke de ugudeliges hånd jage mig bort!

13 Der faller de som gjør urett; de blir støtt ned og kan ikke reise sig.

1 Psaume de David, serviteur de l'Eternel, [donné] au maître chantre. La transgression du méchant me dit au-dedans du cœur, qu'il n'y a point de crainte de Dieu devant ses yeux.

2 Car il se flatte en soi-même quand son iniquité se présente pour être haïe.

3 Les paroles de sa bouche ne sont qu'injustice et que fraude, il se garde d'être attentif à bien faire.

4 Il machine sur son lit les moyens de nuire; il s'arrête au chemin qui n'est pas bon; il n'a point en horreur le mal.

5 Eternel, ta gratuité atteint jusqu'aux cieux, ta fidélité jusqu'aux nues.

6 Ta justice est comme de hautes montagnes, tes jugements sont un grand abîme. Eternel, tu conserves les hommes et les bêtes.

7 Ô Dieu! combien est précieuse ta gratuité! aussi les fils des hommes se retirent sous l'ombre de tes ailes.

8 Ils seront abondamment rassasiés de la graisse de ta maison, et tu les abreuveras au fleuve de tes délices.

9 Car la source de la vie est par-devers toi, [et] par ta clarté nous voyons clair.

10 Continue ta gratuité sur ceux qui te connaissent, et ta justice sur ceux qui sont droits de cœur.

11 Que le pied de l'orgueilleux ne s'avance point sur moi, et que la main des méchants ne m'ébranle point.

12 Là sont tombés les ouvriers d'iniquité, ils ont été renversés, et n'ont pu se relever.