1 Til sangmesteren; av David. Til Herren tar jeg min tilflukt; hvorledes kan I da si til min sjel: Fly til eders fjell som en fugl?
2 For se, de ugudelige spenner buen, de legger sin pil på strengen for å skyte i mørket på de opriktige av hjertet.
3 Når grunnvollene nedbrytes, hvad makter da den rettferdige?
4 Herren er i sitt hellige tempel, Herrens trone er i himmelen, hans øine skuer, hans blikk prøver menneskenes barn.
5 Herren prøver den rettferdige; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel.
6 Han lar snarer regne ned over de ugudelige; ild og svovel og glødende vind er deres begers del.
7 For Herren er rettferdig, elsker rettferdighet; på den opriktige ser hans åsyn.
1 Ben RABbe sığınırım, 2 Nasıl dersiniz bana, 2 ‹‹Kuş gibi kaç dağlara.
2 Bak, kötüler yaylarını geriyor, 2 Temiz yürekli insanları 2 Karanlıkta vurmak için 2 Oklarını kirişine koyuyor.
3 Temeller yıkılırsa, 2 Ne yapabilir doğru insan?››
4 RAB kutsal tapınağındadır, 2 Onun tahtı göklerdedir, 2 Bütün insanları görür, 2 Herkesi sınar.
5 RAB doğru insanı sınar, 2 Kötüden, zorbalığı sevenden tiksinir.
6 Kötülerin üzerine kızgın korlar ve kükürt yağdıracak, 2 Paylarına düşen kâse kavurucu rüzgar olacak.
7 Çünkü RAB doğrudur, doğruları sever; 2 Dürüst insanlar O'nun yüzünü görecek. kesin olarak bilinmiyor.