1 Til sangmesteren, efter Mutlabbén*; en salme av David. / {* betydningen ukjent.}
2 Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger.
3 Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste,
4 fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn.
5 For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer.
6 Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid.
7 Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort.
8 Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom,
9 og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.
10 Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider.
11 Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre!
12 Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
13 For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik.
14 Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter,
15 forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse.
16 Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte.
17 Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. Higgajon*. Sela. / {* kanskje et musikalsk uttrykk.}
18 De ugudelige skal fare ned til dødsriket, alle hedninger, som glemmer Gud.
19 For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig.
20 Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn!
21 La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! Sela.
1 Ya RAB, bütün yüreğimle sana şükredeceğim, 2 Yaptığın harikaların hepsini anlatacağım. yazılır.
2 Sende sevinç bulacak, coşacağım, 2 Adını ilahilerle öveceğim, ey Yüceler Yücesi!
3 Düşmanlarım geri çekilirken, 2 Sendeleyip ölüyorlar senin önünde.
4 Çünkü hakkımı, davamı sen savundun, 2 Adil yargıç olarak tahta oturdun.
5 Ulusları azarladın, kötüleri yok ettin, 2 Sonsuza dek adlarını sildin.
6 Yok olup gitti düşmanlar sonsuza dek, 2 Kökünden söktün kentlerini, 2 Anıları bile silinip gitti.
7 Oysa RAB sonsuza dek egemenlik sürer, 2 Yargı için kurmuştur tahtını;
8 O yönetir doğrulukla dünyayı, 2 O yargılar adaletle halkları.
9 RAB ezilenler için bir sığınak, 2 Sıkıntılı günlerde bir kaledir.
10 Seni tanıyanlar sana güvenir, 2 Çünkü sana yönelenleri hiç terk etmedin, ya RAB.
11 Siyonda oturan RABbi ilahilerle övün! 2 Yaptıklarını halklar arasında duyurun!
12 Çünkü dökülen kanın hesabını soran anımsar, 2 Ezilenlerin feryadını unutmaz.
13 Acı bana, ya RAB! 2 Ey beni ölümün eşiğinden kurtaran, 2 Benden nefret edenler yüzünden çektiğim sıkıntıya bak!
14 Öyle ki, övgüye değer işlerini anlatayım, 2 Siyon Kentinin kapılarında 2 Sağladığın kurtuluşla sevineyim.
15 Uluslar kendi kazdıkları kuyuya düştü, 2 Ayakları gizledikleri ağa takıldı.
16 Adil yargılarıyla RAB kendini gösterdi, 2 Kötüler kendi kurdukları tuzağa düştü. |iHigayon |isela terimi.
17 Kötüler ölüler diyarına gidecek, 2 Tanrıyı unutan bütün uluslar...
18 Ama yoksul büsbütün unutulmayacak, 2 Mazlumun umudu sonsuza dek kırılmayacak.
19 Kalk, ya RAB! İnsan galip çıkmasın, 2 Huzurunda yargılansın uluslar!
20 Onlara dehşet saç, ya RAB! 2 Sadece insan olduklarını bilsin uluslar. |iSela