1 Av David. Til dig, Herre, roper jeg. Min klippe, vær ikke døv imot mig, forat jeg ikke, om du tier til mig, skal bli lik dem som farer ned i graven!

2 Hør mine inderlige bønners røst, når jeg roper til dig, når jeg opløfter mine hender til ditt hellige kor!

3 Riv mig ikke bort med de ugudelige og med dem som gjør urett, som taler fred med sin næste, enda der er ondt i deres hjerte!

4 Gi dem efter deres gjerning og efter deres onde adferd! Gi dem efter deres henders gjerning, gjengjeld dem hvad de har gjort!

5 For de akter ikke på hvad Herren gjør, eller på hans henders gjerning; han skal nedbryte dem og ikke opbygge dem.

6 Lovet være Herren, fordi han har hørt mine inderlige bønners røst!

7 Herren er min styrke og mitt skjold; til ham har mitt hjerte satt sin lit, og jeg blir hjulpet; derfor fryder mitt hjerte sig, og jeg vil prise ham med min sang.

8 Herren er deres* styrke, og han er et frelsens vern for sin salvede. / {* d.e. sitt folks.}

9 Frels ditt folk og velsign din arv, og fø dem og bær dem til evig tid!

1 Ya RAB, sana yakarıyorum, 2 Kayam benim, kulak tıkama sesime; 2 Çünkü sen sessiz kalırsan, 2 Ölüm çukuruna inen ölülere dönerim ben.

2 Seni yardıma çağırdığımda, 2 Ellerimi kutsal konutuna doğru açtığımda, 2 Kulak ver yalvarışlarıma.

3 Beni kötülerle, haksızlık yapanlarla 2 Aynı kefeye koyup cezalandırma. 2 Onlar komşularıyla dostça konuşur, 2 Ama yüreklerinde kötülük beslerler.

4 Eylemlerine, yaptıkları kötülüklere göre onları yanıtla; 2 Yaptıklarının, hak ettiklerinin karşılığını ver.

5 Onlar RABbin yaptıklarına, 2 Ellerinin eserine önem vermezler; 2 Bu yüzden RAB onları yıkacak, 2 Bir daha ayağa kaldırmayacak.

6 RABbe övgüler olsun! 2 Çünkü yalvarışımı duydu.

7 RAB benim gücüm, kalkanımdır, 2 Ona yürekten güveniyor ve yardım görüyorum. 2 Yüreğim coşuyor, 2 Ezgilerimle Ona şükrediyorum.

8 RAB halkının gücüdür, 2 Meshettiği kralın zafer kalesidir.

9 Halkını kurtar, kendi halkını kutsa; 2 Çobanlık et onlara, sürekli destek ol!