1 Til sangmesteren, på strengelek; av David.

2 Hør, Gud, mitt klagerop, merk på min bønn!

3 Fra jordens ende roper jeg til dig, mens mitt hjerte vansmekter; før mig på en klippe, som ellers blir mig for høi!

4 For du har vært min tilflukt, et sterkt tårn imot fienden.

5 La mig bo i ditt telt i all evighet, la mig finne ly i dine vingers skjul! Sela.

6 For du, Gud, har hørt på mine løfter, du har gitt mig arv med dem som frykter ditt navn.

7 Du vil legge dager til kongens dager, hans år skal være som slekt efter slekt,

8 han skal trone evindelig for Guds åsyn; sett miskunnhet og trofasthet til å bevare ham!

9 Så vil jeg lovsynge ditt navn til evig tid, forat jeg kan innfri mine løfter dag efter dag.

1 Ey Tanrı, yakarışımı işit, 2 Duama kulak ver!

2 Sana seslenirim yeryüzünün öbür ucundan, 2 Yüreğime hüzün çökünce. Erişemeyeceğim yüksek bir kayaya çıkar beni,

3 Çünkü sen benim için sığınak, 2 Düşmana karşı güçlü bir kule oldun.

4 Çadırında sonsuza dek oturmak 2 Ve kanatlarının gölgesine sığınmak isterim. |iSela

5 Çünkü sen, ey Tanrı, adaklarımı duydun, 2 Adından korkanların mirasını bana verdin.

6 Kralın günlerine gün kat, 2 Yılları yüzyıllar olsun!

7 Tanrının huzurunda sonsuza dek tahtında otursun; 2 Onu sevgin ve sadakatinle koru!

8 O zaman adını hep ilahilerle öveceğim, 2 Her gün adaklarımı yerine getireceğim.