1 Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"*; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat**. / {* kanskje melodien.} / {** 1SA 21, 10 fg.}
2 Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.
3 Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.
4 På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.
5 Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?
6 Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.
7 De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.
8 Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!
9 Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?
10 Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.
11 Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.
12 Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?
13 På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser.
14 For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.
1 Acı bana, ey Tanrı, 2 Çünkü ayak altında çiğniyor insanlar beni, 2 Gün boyu saldırıp eziyorlar.
2 Düşmanlarım ayak altında çiğniyor beni her gün, 2 Küstahça saldırıyor çoğu.
3 Sana güvenirim korktuğum zaman.
4 Tanrıya, sözünü övdüğüm Tanrıya 2 Güvenirim ben, korkmam. 2 İnsan bana ne yapabilir?
5 Gün boyu sözlerimi çarpıtıyorlar, 2 Hakkımda hep kötülük tasarlıyorlar.
6 Fesatlık için uğraşıyor, pusuya yatıyor, 2 Adımlarımı gözlüyor, canımı almak istiyorlar.
7 Kötülüklerinin cezasından kurtulacaklar mı? 2 Ey Tanrı, halkları öfkeyle yere çal!
8 Çektiğim acıları kaydettin, 2 Gözyaşlarımı tulumunda biriktirdin! 2 Bunlar defterinde yazılı değil mi?
9 Seslendiğim zaman, 2 Düşmanlarım geri çekilecek. Biliyorum, Tanrı benden yana.
10 Sözünü övdüğüm Tanrıya, 2 Sözünü övdüğüm RABbe,
11 Tanrıya güvenirim ben, korkmam; 2 İnsan bana ne yapabilir?
12 Ey Tanrı, sana adaklar adamıştım, 2 Şükran kurbanları sunmalıyım şimdi.
13 Çünkü canımı ölümden kurtardın, 2 Ayaklarımı tökezlemekten korudun; 2 İşte yaşam ışığında, Tanrı huzurunda yürüyorum.