1 Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,

2 min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.

3 Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!

4 Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.

5 Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!

6 La lynet lyne og spred dem*, send dine piler og skrem dem! / {* fiendene.}

7 Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,

8 de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.

9 Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,

10 du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.

11 Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,

12 forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,

13 forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,

14 at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.

15 Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.

1 Ellerime vuruşmayı, 2 Parmaklarıma savaşmayı öğreten 2 Kayam RABbe övgüler olsun!

2 Odur benim vefalı dostum, kalem, 2 Kurtarıcım, kulem, 2 Kalkanım, Ona sığınırım; 2 Odur halkları bana boyun eğdiren!

3 Ya RAB, insan ne ki, onu gözetesin, 2 İnsan soyu ne ki, onu düşünesin?

4 İnsan bir soluğu andırır, 2 Günleri geçici bir gölge gibidir.

5 Ya RAB, gökleri yar, aşağıya in, 2 Dokun dağlara, tütsünler.

6 Şimşek çaktır, dağıt düşmanı, 2 Savur oklarını, şaşkına çevir onları.

7 Yukarıdan elini uzat, kurtar beni; 2 Çıkar derin sulardan, 2 Al eloğlunun elinden.

8 Onların ağzı yalan saçar, 2 Sağ ellerini kaldırır, yalan yere ant içerler.

9 Ey Tanrı, sana yeni bir ezgi söyleyeyim, 2 Seni on telli çenkle, ilahilerle öveyim.

10 Sensin kralları zafere ulaştıran, 2 Kulun Davutu kötülük kılıcından kurtaran.

11 Kurtar beni, özgür kıl 2 Eloğlunun elinden. 2 Onların ağzı yalan saçar, 2 Sağ ellerini kaldırır, yalan yere ant içerler.

12 O zaman gençliğinde 2 Sağlıklı yetişen fidan gibi olacak oğullarımız, 2 Sarayın oymalı sütunları gibi olacak kızlarımız.

13 Her türlü ürünle dolup taşacak ambarlarımız; 2 Binlerce, on binlerce yavrulayacak 2 Çayırlarda davarlarımız.

14 Semiz olacak sığırlarımız; 2 Surlarımıza gedik açılmayacak, 2 İnsanlarımız sürgün edilmeyecek, 2 Meydanlarımızda feryat duyulmayacak!

15 Ne mutlu bunlara sahip olan halka! 2 Ne mutlu Tanrısı RAB olan halka!