1 Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!
2 Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!
3 Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?
4 De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.
5 Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.
6 Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.
7 Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.
8 Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?
9 Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?
10 Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?
11 Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.
12 Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov
13 for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.
14 For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;
15 for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.
16 Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?
17 Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.
18 Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!
19 Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.
20 Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?
21 De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.
22 Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.
23 Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.
1 Ya RAB, öç alıcı Tanrı, 2 Saç ışığını, ey öç alıcı Tanrı!
2 Kalk, ey yeryüzünün yargıcı, 2 Küstahlara hak ettikleri cezayı ver!
3 Kötüler ne zamana dek, ya RAB, 2 Ne zamana dek sevinip coşacak?
4 Ağızlarından küstahlık dökülüyor, 2 Suç işleyen herkes övünüyor.
5 Halkını eziyorlar, ya RAB, 2 Kendi halkına eziyet ediyorlar.
6 Dulu, garibi boğazlıyor, 2 Öksüzleri öldürüyorlar.
7 ‹‹RAB görmez›› diyorlar, 2 ‹‹Yakupun Tanrısı dikkat etmez.››
8 Ey halkın içindeki budalalar, dikkat edin; 2 Ey aptallar, ne zaman akıllanacaksınız?
9 Kulağı yaratan işitmez mi? 2 Göze biçim veren görmez mi?
10 Ulusları yola getiren yargılamaz mı? 2 İnsanı eğiten bilmez mi?
11 RAB insanın düşüncelerinin 2 Boş olduğunu bilir.
12 Ne mutlu, ya RAB, yola getirdiğin, 2 Yasanı öğrettiğin insana!
13 Kötüler için çukur kazılıncaya dek, 2 Onu sıkıntılı günlerden kurtarıp rahatlatırsın.
14 Çünkü RAB halkını reddetmez, 2 Kendi halkını terk etmez.
15 Adalet yine doğruluk üzerine kurulacak, 2 Yüreği temiz olan herkes ona uyacak.
16 Kötülere karşı beni kim savunacak? 2 Kim benim için suçlulara karşı duracak?
17 RAB yardımcım olmasaydı, 2 Şimdiye dek sessizlik diyarına göçmüştüm bile.
18 ‹‹Ayağım kayıyor›› dediğimde, 2 Sevgin ayakta tutar beni, ya RAB.
19 Kaygılar içimi sarınca, 2 Senin avutmaların gönlümü sevindirir.
20 Yasaya dayanarak haksızlık yapan koltuk sahibi 2 Seninle bağdaşır mı?
21 Onlar doğruya karşı birleşiyor, 2 Suçsuzu ölüme mahkûm ediyorlar.
22 Ama RAB bana kale oldu, 2 Tanrım sığındığım kaya oldu.
23 Tanrımız RAB yaptıkları kötülüğü 2 Kendi başlarına getirecek, 2 Kötülükleri yüzünden köklerini kurutacak, 2 Evet, köklerini kurutacak.