1 Av David. Jeg vil prise dig av hele mitt hjerte, for gudenes* øine vil jeg lovsynge dig. / {* SLM 82, 1. 6. JOH 10, 34.}
2 Jeg vil kaste mig ned foran ditt hellige tempel, og jeg vil prise ditt navn for din miskunnhets og din trofasthets skyld; for du har gjort ditt ord herlig, mere enn alt ditt navn.
3 Den dag jeg ropte, svarte du mig; du gjorde mig frimodig, i min sjel kom det styrke.
4 Herre! Alle jordens konger skal prise dig når de får høre din munns ord.
5 Og de skal synge om Herrens veier; for Herrens ære er stor,
6 for Herren er ophøiet, og han ser til den ringe, og den stolte kjenner han langt fra.
7 Om jeg vandrer midt i trengsel, holder du mig i live; mot mine fienders vrede rekker du ut din hånd, og du frelser mig ved din høire hånd.
8 Herren vil fullføre sin gjerning for mig. Herre, din miskunnhet varer evindelig; opgi ikke dine henders gjerninger!
1 Bütün yüreğimle sana şükrederim, ya RAB, 2 İlahlar önünde seni ilahilerle överim.
2 Kutsal tapınağına doğru eğilir, 2 Adına şükrederim, 2 Sevgin, sadakatin için. 2 Çünkü adını ve sözünü her şeyden üstün tuttun.
3 Seslendiğim gün bana yanıt verdin, 2 İçime güç koydun, beni yüreklendirdin.
4 Şükretsin sana, ya RAB, yeryüzü krallarının tümü, 2 Çünkü ağzından çıkan sözleri işittiler.
5 Yaptığın işleri ezgilerle övsünler, ya RAB, 2 Çünkü çok yücesin.
6 RAB yüksekse de, 2 Alçakgönüllüleri gözetir, 2 Küstahları uzaktan tanır.
7 Sıkıntıya düşersem, canımı korur, 2 Düşmanlarımın öfkesine karşı el kaldırırsın, 2 Sağ elin beni kurtarır.
8 Ya RAB, her şeyi yaparsın benim için. 2 Sevgin sonsuzdur, ya RAB, 2 Elinin eserini bırakma!