1 En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot*; en læresalme av Heman, esrahitten. / {* meningen uviss.}

2 Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.

3 La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!

4 For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket.

5 Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,

6 frigitt* som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd. / {* d.e. ikke lenger stående i din tjeneste.}

7 Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.

8 Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. Sela.

9 Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.

10 Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.

11 Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? Sela.

12 Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?

13 Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?

14 Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.

15 Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?

16 Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.

17 Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.

18 De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.

19 Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.

1 Ya RAB, beni kurtaran Tanrı, 2 Gece gündüz sana yakarıyorum.

2 Duam sana erişsin, 2 Kulak ver yakarışıma.

3 Çünkü sıkıntıya doydum, 2 Canım ölüler diyarına yaklaştı.

4 Ölüm çukuruna inenler arasında sayılıyorum, 2 Tükenmiş gibiyim;

5 Ölüler arasına atılmış, 2 Artık anımsamadığın, 2 İlginden yoksun, 2 Mezarda yatan cesetler gibiyim.

6 Beni çukurun dibine, 2 Karanlıklara, derinliklere attın.

7 Öfken üzerime çöktü, 2 Dalga dalga kızgınlığınla beni ezdin. |iSela

8 Yakınlarımı benden uzaklaştırdın, 2 İğrenç kıldın beni gözlerinde. 2 Kapalı kaldım, çıkamıyorum.

9 Üzüntüden gözlerimin feri sönüyor, 2 Her gün sana yakarıyorum, ya RAB, 2 Ellerimi sana açıyorum.

10 Harikalarını ölülere mi göstereceksin? 2 Ölüler mi kalkıp seni övecek? |iSela

11 Sevgin mezarda, 2 Sadakatin yıkım diyarında duyurulur mu?

12 Karanlıklarda harikaların, 2 Unutulmuşluk diyarında doğruluğun bilinir mi?

13 Ama ben, ya RAB, yardıma çağırıyorum seni, 2 Sabah duam sana varıyor.

14 Niçin beni reddediyorsun, ya RAB, 2 Neden yüzünü benden gizliyorsun?

15 Düşkünüm, gençliğimden beri ölümle burun burunayım, 2 Dehşetlerinin altında tükendim.

16 Şiddetli gazabın üzerimden geçti, 2 Saçtığın dehşet beni yedi bitirdi.

17 Bütün gün su gibi kuşattılar beni, 2 Çevremi tümüyle sardılar.

18 Eşi dostu benden uzaklaştırdın, 2 Tek dostum karanlık kaldı.