1 Til sangmesteren; av David; en salme.

2 Jeg bidde på Herren; da bøide han sig til mig og hørte mitt rop.

3 Og han drog mig op av fordervelsens grav, av det dype dynd, og han satte mine føtter på en klippe, han gjorde mine trin faste.

4 Og han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud. Mange ser det og frykter og setter sin lit til Herren.

5 Salig er den mann som setter sin lit til Herren og ikke vender sig til overmodige og til dem som bøier av til løgn.

6 Herre min Gud, du har gjort dine undergjerninger og dine tanker mangfoldige imot oss; intet er å ligne med dig; vil jeg kunngjøre og utsi dem, da er de flere enn at de kan telles.

7 Til slaktoffer og matoffer har du ikke lyst - du har boret ører på mig - brennoffer og syndoffer krever du ikke.

8 Da sa jeg: Se, jeg kommer; i bokrullen er mig foreskrevet*; / {* nemlig hvad jeg skal gjøre.}

9 å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte.

10 Jeg har budskap om rettferdighet i en stor forsamling; se, jeg lukket ikke mine leber; Herre, du vet det.

11 Din rettferdighet skjulte jeg ikke i mitt hjerte, jeg kunngjorde din trofasthet og din frelse; jeg dulgte ikke din miskunnhet og din sannhet for en stor forsamling.

12 Du, Herre, vil ikke lukke din barmhjertighet for mig; din miskunnhet og din sannhet vil alltid vokte mig.

13 For trengsler uten tall har omspent mig, mine misgjerninger har grepet mig, så jeg ikke kan se; de er flere enn hårene på mitt hode, og mitt hjerte har sviktet mig.

14 La det behage dig, Herre, å utfri mig! Herre, skynd dig å hjelpe mig!

15 La alle dem bli til skam og spott som står mig efter livet og vil rive det bort! La dem som ønsker min ulykke, vike tilbake og bli til skamme!

16 La dem som sier til mig: Ha, ha! forferdes over sin skjensel.

17 La alle dem som søker dig, fryde og glede sig i dig! La dem som elsker din frelse, alltid si: Høilovet være Herren!

18 For jeg er elendig og fattig; Herren vil tenke på mig. Du er min hjelp og min frelser; min Gud, dryg ikke!

1 RABbi sabırla bekledim; 2 Bana yönelip yakarışımı duydu.

2 Ölüm çukurundan, 2 Balçıktan çıkardı beni, 2 Ayaklarımı kaya üzerinde tuttu, 2 Kaymayayım diye.

3 Ağzıma yeni bir ezgi, 2 Tanrımıza bir övgü ilahisi koydu. 2 Çokları görüp korkacak 2 Ve RABbe güvenecekler.

4 Ne mutlu RABbe güvenen insana, 2 Gururluya, yalana sapana ilgi duymayana.

5 Ya RAB, Tanrım, 2 Harikaların, düşüncelerin ne çoktur bizim için; 2 Sana eş koşulmaz! 2 Duyurmak, anlatmak istesem yaptıklarını, 2 Saymakla bitmez.

6 Kurbandan, sunudan hoşnut olmadın, 2 Ama kulaklarımı açtın. 2 Yakmalık sunu, günah sunusu da istemedin.

7 O zaman şöyle dedim: ‹‹İşte geldim; 2 Kutsal Yazı tomarında benim için yazılmıştır. 2 Ey Tanrım, senin isteğini yapmaktan zevk alırım ben, 2 Yasan yüreğimin derinliğindedir.››

9 Büyük toplantıda müjdelerim senin zaferini, 2 Sözümü esirgemem, 2 Ya RAB, bildiğin gibi!

10 Zaferini içimde gizlemem, 2 Bağlılığını ve kurtarışını duyururum, 2 Sevgini, sadakatini saklamam büyük topluluktan.

11 Ya RAB, esirgeme sevecenliğini benden! 2 Sevgin, sadakatin hep korusun beni!

12 Sayısız belalar çevremi sardı, 2 Suçlarım bana yetişti, önümü göremiyorum; 2 Başımdaki saçlardan daha çoklar, 2 Çaresiz kaldım.

13 Ne olur, ya RAB, kurtar beni! 2 Yardımıma koş, ya RAB!

14 Utansın canımı almaya çalışanlar, 2 Yüzleri kızarsın! 2 Geri dönsün zararımı isteyenler, 2 Rezil olsunlar!

15 Bana, ‹‹Oh! Oh!›› çekenler 2 Dehşete düşsün utançlarından!

16 Sende neşe ve sevinç bulsun 2 Bütün sana yönelenler! 2 ‹‹RAB yücedir!›› desin hep 2 Senin kurtarışını özleyenler!

17 Bense mazlum ve yoksulum, 2 Düşün beni, ya Rab. 2 Yardımcım ve kurtarıcım sensin, 2 Geç kalma, ey Tanrım!