1 En læresalme av Etan, esrahitten.

2 Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.

3 For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet.

4 [Du sier:] Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener:

5 Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. Sela.

6 Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.

7 For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner,

8 en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham?

9 Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig.

10 Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig.

11 Du har sønderknust Rahab* som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender. / {* SLM 87, 4.}

12 Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem;

13 nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.

14 Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd.

15 Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.

16 Salig er det folk som kjenner til jubel*; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre. / {* nemlig over Herren, sin konge.}

17 I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet.

18 For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn.

19 For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.

20 Dengang* talte du i et syn til dine fromme** og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket. / {* SLM 89, 4. 5.} / {** Guds folk.}

21 Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.

22 Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke.

23 Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham.

24 Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham.

25 Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies.

26 Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene.

27 Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.

28 Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden.

29 Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.

30 Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.

31 Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,

32 dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,

33 da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager.

34 Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte;

35 jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber.

36 Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve:

37 Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn.

38 Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. Sela.

39 Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.

40 Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet.

41 Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus.

42 Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer.

43 Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender.

44 Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden.

45 Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet.

46 Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. Sela.

47 Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?

48 Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn!

49 Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? Sela.

50 Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet?

51 Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød,

52 at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor!

53 Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.

1 RABbin sevgisini sonsuza dek ezgilerle öveceğim, 2 Sadakatini bütün kuşaklara bildireceğim.

2 Sevgin sonsuza dek ayakta kalır diyeceğim, 2 Sadakatini gökler kadar kalıcı kıldın.

3 Dedin ki, ‹‹Seçtiğim adamla antlaşma yaptım, 2 Kulum Davuta şöyle ant içtim:

4 ‹Soyunu sonsuza dek sürdüreceğim, 2 Tahtını kuşaklar boyunca sürekli kılacağım.› ›› |iSela

5 Ya RAB, gökler över harikalarını, 2 Kutsallar topluluğunda övülür sadakatin.

6 Çünkü göklerde RABbe kim eş koşulur? 2 Kim benzer RABbe ilahi varlıklar arasında?

7 Kutsallar topluluğunda Tanrı korku uyandırır, 2 Çevresindekilerin hepsinden ulu ve müthiştir.

8 Ya RAB, Her Şeye Egemen Tanrı, 2 Senin gibi güçlü RAB var mı? 2 Sadakatin çevreni sarar.

9 Sen kudurmuş denizler üzerinde egemenlik sürer, 2 Dalgalar kabardıkça onları dindirirsin.

10 Sen Rahavı leş ezer gibi ezdin, 2 Güçlü kolunla düşmanlarını dağıttın. düşmanları kastediyor.

11 Gökler senindir, yeryüzü de senin; 2 Dünyanın ve içindeki her şeyin temelini sen attın.

12 Kuzeyi, güneyi sen yarattın, 2 Tavor ve Hermon dağları 2 Sana sevincini dile getiriyor.

13 Kolun güçlüdür, 2 Elin kudretli, sağ elin yüce.

14 Tahtın adalet ve doğruluk üzerine kurulu, 2 Sevgi ve sadakat önünsıra gider.

15 Ne mutlu sevinç çığlıkları atmasını bilen halka, ya RAB! 2 Yüzünün ışığında yürürler.

16 Gün boyu senin adınla sevinir, 2 Doğruluğunla yücelirler.

17 Çünkü sen onların gücü ve yüceliğisin, 2 Lütfun sayesinde gücümüz artar.

18 Kalkanımız RABbe, 2 Kralımız İsrailin Kutsalına aittir.

19 Geçmişte bir görüm aracılığıyla, 2 Sadık kullarına şöyle dedin: 2 ‹‹Bir yiğide yardım ettim, 2 Halkın içinden bir genci yükselttim.

20 Kulum Davutu buldum, 2 Kutsal yağımla onu meshettim.

21 Elim ona destek olacak, 2 Kolum güç verecek.

22 Düşman onu haraca bağlayamayacak, 2 Kötüler onu ezmeyecek.

23 Düşmanlarını onun önünde kıracağım, 2 Ondan nefret edenleri vuracağım.

24 Sadakatim, sevgim ona destek olacak, 2 Benim adımla gücü yükselecek.

25 Sağ elini denizin, 2 Irmakların üzerine egemen kılacağım.

26 ‹Babam sensin› diye seslenecek bana, 2 ‹Tanrım, kurtuluşumun kayası.›

27 Ben de onu ilk oğlum, 2 Dünyadaki kralların en yücesi kılacağım.

28 Sonsuza dek ona sevgi göstereceğim, 2 Onunla yaptığım antlaşma hiç bozulmayacak.

29 Soyunu sonsuza dek, 2 Tahtını gökler durduğu sürece sürdüreceğim.

30 ‹‹Çocukları yasamdan ayrılır, 2 İlkelerime göre yaşamazsa;

31 Kurallarımı bozar, 2 Buyruklarıma uymazsa,

32 İsyanlarını sopayla, 2 Suçlarını dayakla cezalandıracağım.

33 Ama onu sevmekten vazgeçmeyecek, 2 Sadakatime sırt çevirmeyeceğim.

34 Antlaşmamı bozmayacak, 2 Ağzımdan çıkan sözü değiştirmeyeceğim.

35 Bir kez kutsallığım üstüne ant içtim, 2 Davuta yalan söylemeyeceğim.

36 Onun soyu sonsuza dek sürecek, 2 Tahtı karşımda güneş gibi duracak,

37 Göklerde güvenilir bir tanık olan ay gibi 2 Sonsuza dek kalacak.›› |iSela

38 Ama sen reddettin, sırt çevirdin, 2 Çok öfkelendin meshettiğin krala.

39 Kulunla yaptığın antlaşmadan vazgeçtin, 2 Onun tacını yere atıp kirlettin.

40 Yıktın bütün surlarını, 2 Viran ettin kalelerini.

41 Yoldan geçen herkes onu yağmaladı, 2 Yüzkarası oldu komşularına.

42 Hasımlarının sağ elini onun üstüne kaldırdın, 2 Bütün düşmanlarını sevindirdin.

43 Kılıcının ağzını başka yöne çevirdin, 2 Savaşta ona yan çıkmadın.

44 Görkemine son verdin, 2 Tahtını yere çaldın.

45 Gençlik günlerini kısalttın, 2 Onu utanca boğdun. |iSela

46 Ne zamana dek, ya RAB? 2 Sonsuza dek mi gizleneceksin? 2 Ne zamana dek öfken alev alev yanacak?

47 Anımsa ömrümün ne çabuk geçtiğini, 2 Ne boş yaratmışsın insanoğlunu!

48 Var mı yaşayıp da ölümü görmeyen, 2 Ölüler diyarının pençesinden canını kurtaran? |iSela

49 Ya Rab, nerede o eski sevgin? 2 Davuta göstereceğine ant içtiğin o sadık sevgin!

50 Anımsa, ya Rab, kullarının nasıl rezil olduğunu, 2 Bütün halkların hakaretini bağrımda nasıl taşıdığımı, 2 Düşmanlarının hakaretini, ya RAB, 2 Meshettiğin kralın attığı adıma edilen hakaretleri.

52 Sonsuza dek övgüler olsun RAB'be! 2 Amin! Amin!