1 Til sangmesteren; av David. Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde, vederstyggelige er deres gjerninger; det er ingen som gjør godt.

2 Herren skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er nogen forstandig, nogen som søker Gud.

3 De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ingen som gjør godt, enn ikke én.

4 Sanser de da ikke, alle de som gjør urett, som eter mitt folk, likesom de eter brød? På Herren kaller de ikke.

5 Da forferdes de såre; for Gud er med den rettferdige slekt.

6 Gjør bare den elendiges råd til skamme! For Herren er hans tilflukt.

7 O, at der fra Sion må komme frelse for Israel! Når Herren gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig.

1 Akılsız içinden, ‹‹Tanrı yok!›› der. 2 İnsanlar bozuldu, iğrençlik aldı yürüdü, 2 İyilik eden yok.

2 RAB göklerden bakar oldu insanlara, 2 Akıllı, Tanrıyı arayan biri var mı diye.

3 Hepsi saptı, 2 Tümü yozlaştı, 2 İyilik eden yok, 2 Bir kişi bile!

4 Suç işleyenlerin hiçbiri görmüyor mu? 2 Halkımı ekmek yer gibi yiyor, 2 RABbe yakarmıyorlar.

5 Dehşete düşecekler yeryüzünde, 2 Çünkü Tanrı doğruların yanındadır.

6 Mazlumun tasarılarını boşa çıkarırdınız, 2 Ama RAB onun sığınağıdır.

7 Keşke İsrail'in kurtuluşu Siyon'dan gelse! 2 RAB halkını eski gönencine kavuşturunca, 2 Yakup soyu sevinecek, İsrail halkı coşacak.