1 Til sangmesteren, for Jedutun*; av Asaf; en salme. / {* SLM 62, 1.}

2 Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

3 På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

4 Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela.

5 Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

6 Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

7 Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

8 Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

9 Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

10 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela.

11 Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

12 Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

13 Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

14 Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

15 Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

16 Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela.

17 Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

18 Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

19 Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

20 Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.

21 Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.

1 Yüksek sesle Tanrıya yakarıyorum, 2 Haykırıyorum beni duysun diye.

2 Sıkıntılı günümde Rabbe yönelir, 2 Gece hiç durmadan ellerimi açarım, 2 Gönlüm avunmaz bir türlü.

3 Tanrıyı anımsayınca inlerim, 2 Düşündükçe içim daralır. |iSela

4 Açık tutuyorsun göz kapaklarımı, 2 Sıkıntıdan konuşamıyorum.

5 Geçmiş günleri, 2 Yıllar öncesini düşünüyorum.

6 Gece ilahilerimi anacağım, 2 Kendi kendimle konuşacağım, 2 İnceden inceye soracağım:

7 ‹‹Rab sonsuza dek mi bizi reddedecek? 2 Lütfunu bir daha göstermeyecek mi?

8 Sevgisi sonsuza dek mi yok oldu? 2 Sözü geçerli değil mi artık?

9 Tanrı unuttu mu acımayı? 2 Sevecenliğinin yerini öfke mi aldı?›› |iSela

10 Sonra kendi kendime, ‹‹İşte benim derdim bu!›› dedim, 2 ‹‹Yüceler Yücesi gücünü göstermiyor artık.››

11 RABbin işlerini anacağım, 2 Evet, geçmişteki harikalarını anacağım.

12 Yaptıkları üzerinde derin derin düşüneceğim, 2 Bütün işlerinin üzerinde dikkatle duracağım.

13 Ey Tanrı, yolun kutsaldır! 2 Hangi ilah Tanrı kadar uludur?

14 Harikalar yaratan Tanrı sensin, 2 Halklar arasında gücünü gösterdin.

15 Güçlü bileğinle kendi halkını, 2 Yakup ve Yusuf oğullarını kurtardın. |iSela

16 Sular seni görünce, ey Tanrı, 2 Sular seni görünce çalkalandı, 2 Enginler titredi.

17 Bulutlar suyunu boşalttı, 2 Gökler gürledi, 2 Her yanda okların uçuştu.

18 Kasırgada gürleyişin duyuldu, 2 Şimşekler dünyayı aydınlattı, 2 Yer titreyip sarsıldı.

19 Kendine denizde, 2 Derin sularda yollar açtın, 2 Ama ayak izlerin belli değildi.

20 Musa ve Harun'un eliyle 2 Halkını bir sürü gibi güttün.