1 En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -

2 meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.

3 Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.

4 Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.

5 De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,

6 de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:

7 Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.

8 Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!

1 Gençliğimden beri bana sık sık saldırdılar; 2 Şimdi söylesin İsrail:

2 ‹‹Gençliğimden beri bana sık sık saldırdılar, 2 Ama yenemediler beni.

3 Çiftçiler saban sürdüler sırtımda, 2 Upuzun iz bıraktılar.››

4 Ama RAB adildir, 2 Kesti kötülerin bağlarını.

5 Siyondan nefret eden herkes 2 Utanç içinde geri çekilsin.

6 Damlardaki ota, 2 Büyümeden kuruyan ota dönsünler.

7 Orakçı avucunu, 2 Demetçi kucağını dolduramaz onunla.

8 Yoldan geçenler de, 2 ‹‹RAB sizi kutsasın, 2 RAB'bin adıyla sizi kutsarız›› demezler.