1 Di Davide. Benedici, anima mia, l’Eterno; e tutto quello ch’è in me, benedica il nome suo santo.

2 Benedici, anima mia l’Eterno, e non dimenticare alcuno de’ suoi benefici.

3 Egli è quel che ti perdona tutte le tue iniquità, che sana tutte le tue infermità,

4 che redime la tua vita dalla fossa, che ti corona di benignità e di compassioni,

5 che sazia di beni la tua bocca, che ti fa ringiovanire come l’aquila.

6 L’Eterno fa giustizia e ragione a tutti quelli che sono oppressi.

7 Egli fece conoscere a Mosè le sue vie e ai figliuoli d’Israele le sue opere.

8 L’Eterno è pietoso e clemente, lento all’ira e di gran benignità.

9 Egli non contende in eterno, né serba l’ira sua in perpetuo.

10 Egli non ci ha trattati secondo i nostri peccati, né ci ha retribuiti secondo le nostre iniquità.

11 Poiché quanto i cieli sono alti al disopra della terra, tanto è grande la sua benignità verso quelli che lo temono.

12 Quanto è lontano il levante dal ponente, tanto ha egli allontanato da noi le nostre trasgressioni.

13 Come un padre è pietoso verso i suoi figliuoli, così è pietoso l’Eterno verso quelli che lo temono.

14 Poiché egli conosce la nostra natura; egli si ricorda che siam polvere.

15 I giorni dell’uomo son come l’erba; egli fiorisce come il fiore del campo;

16 se un vento gli passa sopra ei non è più, e il luogo dov’era non lo riconosce più.

17 Ma la benignità dell’Eterno dura ab eterno e in eterno, sopra quelli che lo temono, e la sua giustizia sopra i figliuoli de’ figliuoli

18 di quelli che osservano il suo patto, e si ricordano de’ suoi comandamenti per metterli in opra.

19 L’Eterno ha stabilito il suo trono ne’ cieli, e il suo regno signoreggia su tutto.

20 Benedite l’Eterno, voi suoi angeli, potenti e forti, che fate ciò ch’egli dice, ubbidendo alla voce della sua parola!

21 Benedite l’Eterno, voi tutti gli eserciti suoi, che siete suoi ministri, e fate ciò che gli piace!

22 Benedite l’Eterno, voi tutte le opere sue, in tutti i luoghi della sua signoria! Anima mia, benedici l’Eterno!

1 Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn!

2 Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!

3 Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer,

4 han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet,

5 han som metter din sjel* med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen**. / {* eg. din pryd.} / {** når den skifter sin ham.}

6 Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte.

7 Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.

8 Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.

9 Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig.

10 Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger.

11 For så høi som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.

12 Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.

13 Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.

14 For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.

15 Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han.

16 Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere.

17 Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn,

18 mot dem som holder hans pakt, og dem som kommer hans bud i hu, så de gjør efter dem.

19 Herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting.

20 Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst!

21 Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje!

22 Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!