1 Canto dei pellegrinaggi. O Eterno, io grido a te da luoghi profondi!

2 Signore, ascolta il mio grido; siano le tue orecchie attente alla voce delle mie supplicazioni!

3 O Eterno, se tu poni mente alle iniquità, Signore, chi potrà reggere?

4 Ma presso te v’è perdono affinché tu sia temuto.

5 Io aspetto l’Eterno, l’anima mia l’aspetta, ed io spero nella sua parola.

6 L’anima mia anela al Signore più che le guardie non anelino al mattino, più che le guardie al mattino.

7 O Israele, spera nell’Eterno, poiché presso l’Eterno è benignità e presso di lui è abbondanza di redenzione.

8 Ed egli redimerà Israele da tutte le sue iniquità.

1 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!

2 Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!

3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?

4 For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.

5 Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.

6 Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.

7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,

8 og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.