1 Perché tumultuano le nazioni, e meditano i popoli cose vane?
2 I re della terra si ritrovano e i principi si consigliano assieme contro lEterno e contro il suo Unto, dicendo:
3 Rompiamo i loro legami e gettiamo via da noi le loro funi.
4 Colui che siede ne cieli ne riderà; il Signore si befferà di loro.
5 Allora parlerà loro nella sua ira, e nel suo furore li renderà smarriti:
6 Eppure, dirà, io ho stabilito il mio re sopra Sion, monte della mia santità.
7 Io spiegherò il decreto: LEterno mi disse: Tu sei il mio figliuolo, oggi io tho generato.
8 Chiedimi, io ti darò le nazioni per tua eredità e le estremità della terra per tuo possesso.
9 Tu le fiaccherai con uno scettro di ferro; tu le spezzerai come un vaso di vasellaio.
10 Ora dunque, o re, siate savi; lasciatevi correggere, o giudici della terra.
11 Servite lEterno con timore, e gioite con tremore.
12 Rendete omaggio al figlio, che talora lEterno non si adiri e voi non periate nella vostra via, perché dun tratto lira sua può divampare. Beati tutti quelli che confidano in lui!
1 Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?
2 Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:
3 La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!
4 Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.
5 Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:
6 Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!
7 Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.
8 Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.
9 Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.
10 Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!
11 Tjen Herren med frykt og juble med beven!
12 Kyss* Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham**. / {* d.e. hyld, 1SA 10, 1.} / {** SLM 34, 9; 84, 13.}