1 Di Davide. A te, o Eterno, io levo l’anima mia.

2 Dio mio, in te mi confido; fa’ ch’io non sia confuso, che i miei nemici non trionfino di me.

3 Nessuno di quelli che sperano in te sia confuso; sian confusi quelli che si conducono slealmente senza cagione.

4 O Eterno, fammi conoscere le tue vie, insegnami i tuoi sentieri.

5 Guidami nella tua verità ed ammaestrami; poiché tu sei l’Iddio della mia salvezza: io spero in te del continuo.

6 Ricordati, o Eterno, delle tue compassioni e delle tue benignità, perché sono ab eterno.

7 Non ti ricordar de’ peccati della mia giovinezza, né delle mie trasgressioni; secondo la tua benignità icordati di me per amor della tua bontà, o Eterno.

8 L’Eterno è buono e diritto; perciò insegnerà la via ai peccatori.

9 Guiderà i mansueti nella giustizia, insegnerà ai mansueti la sua via.

10 Tutti i sentieri dell’Eterno sono benignità e verità per quelli che osservano il suo patto e le sue testimonianze.

11 Per amor del tuo nome, o Eterno, perdona la mia iniquità, perch’ella è grande.

12 Chi è l’uomo che tema l’Eterno? Ei gl’insegnerà la via che deve scegliere.

13 L’anima sua dimorerà nel benessere, e la sua progenie erederà la terra.

14 Il segreto dell’Eterno è per quelli che lo temono, ed egli fa loro conoscere il suo patto.

15 I miei occhi son del continuo verso l’Eterno, perch’egli è quel che trarrà i miei piedi dalla rete.

16 Volgiti a me, ed abbi pietà di me, perch’io son solo ed afflitto.

17 Le angosce del mio cuore si sono aumentate; traimi fuori dalle mie distrette.

18 Vedi la mia afflizione ed il mio affanno, e perdonami tutti i miei peccati.

19 Vedi i miei nemici, perché son molti, e m’odiano d’un odio violento.

20 Guarda l’anima mia e salvami; fa’ ch’io non sia confuso, perché mi confido in te.

21 L’integrità e la dirittura mi proteggano, perché spero in te.

22 O Dio, libera Israele da tutte le sue tribolazioni.

1 Av David. Til dig, Herre, løfter jeg min sjel.

2 Min Gud, til dig har jeg satt min lit; la mig ikke bli til skamme, la ikke mine fiender fryde sig over mig!

3 Ja, ingen av dem som bier på dig, skal bli til skamme; de skal bli til skamme som er troløse uten årsak.

4 Herre, la mig kjenne dine veier, lær mig dine stier!

5 Led mig frem i din trofasthet og lær mig! for du er min frelses Gud, på dig bier jeg hele dagen.

6 Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger! for de er fra evighet.

7 Kom ikke min ungdoms synder og mine misgjerninger i hu! Kom mig i hu efter din miskunnhet for din godhets skyld, Herre!

8 Herren er god og rettvis; derfor lærer han syndere veien.

9 Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei.

10 Alle Herrens stier er miskunnhet og trofasthet imot dem som holder hans pakt og hans vidnesbyrd.

11 For ditt navns skyld, Herre, forlat mig min misgjerning! for den er stor.

12 Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge.

13 Hans sjel skal stadig ha det godt, og hans avkom skal arve landet.

14 Herren har fortrolig samfund med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort.

15 Mine øine er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet.

16 Vend dig til mig og vær mig nådig! for jeg er enslig og elendig.

17 Mitt hjertes angst har de* gjort stor; før mig ut av mine trengsler! / {* d.e. mine fiender.}

18 Se min elendighet og min nød, og forlat mig alle mine synder!

19 Se mine fiender, de er mange, og de hater mig med urettferdig hat.

20 Bevar min sjel og redd mig, la mig ikke bli til skamme! for jeg tar min tilflukt til dig.

21 La uskyld og opriktighet verge mig! for jeg bier på dig.

22 Forløs, Gud, Israel av alle dets trengsler!