1 Alleluia. Anima mia, loda l’Eterno.

2 Io loderò l’Eterno finché vivrò, salmeggerò al mio Dio, finché esisterò.

3 Non confidate nei principi, né in alcun figliuol d’uomo, che non può salvare.

4 Il suo fiato se ne va, ed egli torna alla sua terra; in quel giorno periscono i suoi disegni.

5 Beato colui che ha l’Iddio di Giacobbe per suo aiuto, e la cui speranza è nell’Eterno, suo Dio,

6 che ha fatto il cielo e la terra, il mare e tutto ciò ch’è in essi; che mantiene la fedeltà in eterno,

7 che fa ragione agli oppressi, che dà del cibo agli affamati. L’Eterno libera i prigionieri,

8 l’Eterno apre gli occhi ai ciechi, l’Eterno rialza gli oppressi, l’Eterno ama i giusti,

9 l’Eterno protegge i forestieri, solleva l’orfano e la vedova, ma sovverte la via degli empi.

10 L’Eterno regna in perpetuo; il tuo Dio, o Sion, regna per ogni età. Alleluia.

1 Halleluja! Min sjel, lov Herren!

2 Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.

3 Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!

4 Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.

5 Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,

6 som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,

7 som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,

8 Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,

9 Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.

10 Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!