1 Per il capo de musici. Salmo di Davide. O Eterno tu mhai investigato e mi conosci.
2 Tu sai quando mi seggo e quando malzo, tu intendi da lungi il mio pensiero.
3 Tu mi scruti quando cammino e quando mi giaccio, e conosci a fondo tutte le mie vie.
4 Poiché la parola non è ancora sulla mia lingua, che tu, o Eterno, già la conosci appieno.
5 Tu mi stringi di dietro e davanti, e mi metti la mano addosso.
6 Una tal conoscenza è troppo maravigliosa per me, tanto alta, che io non posso arrivarci.
7 Dove me ne andrò lungi dal tuo spirito? e dove fuggirò dal tuo cospetto?
8 Se salgo in cielo tu vi sei; se mi metto a giacere nel soggiorno dei morti, eccoti quivi.
9 Se prendo le ali dellalba e vo a dimorare allestremità del mare,
10 anche quivi mi condurrà la tua mano, e la tua destra mi afferrerà.
11 Se dico: Certo le tenebre mi nasconderanno, e la luce diventerà notte intorno a me,
12 le tenebre stesse non possono nasconderti nulla, e la notte risplende come il giorno; le tenebre e la luce son tuttuno per te.
13 Poiché sei tu che hai formato le mie reni, che mhai intessuto nel seno di mia madre.
14 Io ti celebrerò, perché sono stato fatto in modo maraviglioso, stupendo. Maravigliose sono le tue opere, e lanima mia lo sa molto bene.
15 Le mie ossa non terano nascoste, quandio fui formato in occulto e tessuto nelle parti più basse della terra.
16 I tuoi occhi videro la massa informe del mio corpo; e nel tuo libro erano tutti scritti i giorni che meran destinati, quando nessun dessi era sorto ancora.
17 Oh quanto mi son preziosi i tuoi pensieri, o Dio! Quantè grande la somma dessi!
18 Se li voglio contare, son più numerosi della rena; quando mi sveglio sono ancora con te.
19 Certo, tu ucciderai lempio, o Dio; perciò dipartitevi da me, uomini di sangue.
20 Essi parlano contro di te malvagiamente; i tuoi nemici usano il tuo nome a sostener la menzogna.
21 O Eterno, non odio io quelli che todiano? E non aborro io quelli che si levano contro di te?
22 Io li odio di un odio perfetto; li tengo per miei nemici.
23 Investigami, o Dio, e conosci il mio cuore. Provami, e conosci i miei pensieri.
24 E vedi se vè in me qualche via iniqua, e guidami per la via eterna.
1 Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
2 Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
3 Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
4 For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
5 Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
6 Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
7 Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
8 Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der.
9 Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
10 så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
11 Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
12 så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
13 For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
14 Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
15 Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp*. / {* d.e. i mors liv.}
16 Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
17 Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
18 Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
19 Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
20 de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
21 Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
22 Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
23 Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
24 og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!