1 Lodate l’Eterno, perché è cosa buona salmeggiare al nostro Dio; perché è cosa dolce, e la lode è convenevole.

2 L’Eterno edifica Gerusalemme, raccoglie i dispersi d’Israele;

3 egli guarisce chi ha il cuor rotto, e fascia le loro piaghe.

4 Egli conta il numero delle stelle, le chiama tutte per nome.

5 Grande è il Signor nostro, e immenso è il suo potere; la sua intelligenza è infinita.

6 L’Eterno sostiene gli umili, ma abbatte gli empi fino a terra.

7 Cantate all’Eterno inni di lode, salmeggiate con la cetra all’Iddio nostro,

8 che cuopre il cielo di nuvole, prepara la pioggia per la terra, e fa germogliare l’erba sui monti.

9 Egli dà la pastura al bestiame e ai piccini dei corvi che gridano.

10 Egli non si compiace della forza del cavallo, non prende piacere nelle gambe dell’uomo.

11 L’Eterno prende piacere in quelli che lo temono, in quelli che sperano nella sua benignità.

12 Celebra l’Eterno, o Gerusalemme! Loda il tuo Dio, o Sion!

13 Perch’egli ha rinforzato le sbarre delle tue porte, ha benedetto i tuoi figliuoli in mezzo a te.

14 Egli mantiene la pace entro i tuoi confini, ti sazia col frumento più fino.

15 Egli manda i suoi ordini sulla terra, la sua parola corre velocissima.

16 Egli dà la neve a guisa di lana, sparge la brina a guisa di cenere.

17 Egli getta il suo ghiaccio come a pezzi; e chi può reggere dinanzi al suo freddo?

18 Egli manda la sua parola e li fa struggere; fa soffiare il suo vento e le acque corrono.

19 Egli fa conoscere la sua parola a Giacobbe, i suoi statuti e i suoi decreti a Israele.

20 Egli non ha fatto così con tutte le nazioni; e i suoi decreti esse non li conoscono. Alleluia.

1 Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.

2 Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.

3 Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.

4 Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.

5 Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.

6 Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.

7 Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,

8 ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!

9 Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.

10 Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.

11 Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.

12 Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!

13 For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.

14 Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.

15 Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.

16 Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.

17 Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?

18 Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.

19 Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;

20 så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover* kjenner de ikke. Halleluja! / {* d.e. Guds lover.}