1 Per il Capo de’ musici. Salmo di Davide, quando il profeta Natan venne a lui, dopo che Davide era stato da Batseba. Abbi pietà di me, o Dio, secondo la tua benignità; secondo la moltitudine delle tue compassioni, cancella i miei misfatti.

2 Lavami del tutto della mia iniquità e nettami del mio peccato!

3 Poiché io conosco i miei misfatti, e il mio peccato è del continuo davanti a me.

4 Io ho peccato contro te, contro te solo, e ho fatto ciò ch’è male agli occhi tuoi; lo confesso, affinché tu sia riconosciuto giusto quando parli, e irreprensibile quando giudichi.

5 Ecco, io sono stato formato nella iniquità, e la madre mia mi ha concepito nel peccato.

6 Ecco, tu ami la sincerità nell’interiore; insegnami dunque sapienza nel segreto del cuore.

7 Purificami con l’issopo, e sarò netto; lavami, e sarò più bianco che neve.

8 Fammi udire gioia ed allegrezza; fa’ che le ossa che tu hai tritate festeggino.

9 Nascondi la tua faccia dai miei peccati, e cancella tutte le mie iniquità.

10 O Dio, crea in me un cuor puro e rinnova dentro di me uno spirito ben saldo.

11 Non rigettarmi dalla tua presenza e non togliermi lo spirito tuo santo.

12 Rendimi la gioia della tua salvezza e fa’ che uno spirito volonteroso mi sostenga.

13 Io insegnerò le tue vie ai trasgressori, e i peccatori si convertiranno a te.

14 Liberami dal sangue versato, o Dio, Dio della mia salvezza, e la mia lingua celebrerà la tua giustizia.

15 Signore, aprimi le labbra, e la mia bocca pubblicherà la tua lode.

16 Poiché tu non prendi piacere nei sacrifizi, altrimenti io li offrirei; tu non gradisci olocausto.

17 I sacrifizi di Dio sono lo spirito rotto; o Dio, tu non sprezzi il cuor rotto e contrito.

18 Fa’ del bene a Sion, per la tua benevolenza; edifica le mura di Gerusalemme.

19 Allora prenderai piacere in sacrifizi di giustizia, in olocausti e in vittime arse per intero; allora si offriranno giovenchi sul tuo altare.

1 Til sangmesteren; en salme av David,

2 da profeten Natan var kommet til ham, efterat han var gått inn til Batseba.

3 Vær mig nådig, Gud, efter din miskunnhet, utslett mine overtredelser efter din store barmhjertighet!

4 Tvett mig vel, så jeg blir fri for misgjerning, og rens mig fra min synd!

5 For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd er alltid for mig.

6 Mot dig alene har jeg syndet, og hvad ondt er i dine øine, har jeg gjort, forat du skal være rettferdig når du taler, være ren når du dømmer*. / {* d.e. kjennes å være rettferdig i dine straffedommer.}

7 Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har undfanget mig i synd.

8 Se, du har lyst til sannhet i hjertets innerste; så lær mig da visdom i hjertets dyp!

9 Rens mig fra synd med isop så jeg blir ren, tvett mig så jeg blir hvitere enn sne!

10 La mig høre fryd og glede, la de ben fryde sig som du har sønderknust!

11 Skjul ditt åsyn for mine synder, og utslett alle mine misgjerninger!

12 Gud, skap i mig et rent hjerte, og forny en stadig ånd inneni mig!

13 Kast mig ikke bort fra ditt åsyn, og ta ikke din Hellige Ånd fra mig!

14 Gi mig igjen din frelses fryd, og ophold mig med en villig ånd!

15 Så vil jeg lære overtredere dine veier, og syndere skal omvende sig til dig.

16 Fri mig fra blodskyld, Gud, min frelses Gud! Så skal min tunge juble over din rettferdighet.

17 Herre, oplat mine leber! Så skal min munn kunngjøre din pris.

18 For du har ikke lyst til slaktoffer, ellers vilde jeg gi dig det; i brennoffer har du ikke behag.

19 Offere for Gud er en sønderbrutt ånd, et sønderbrutt og sønderknust hjerte vil du, Gud, ikke forakte.

20 Gjør vel imot Sion efter din nåde, bygg Jerusalems murer!

21 Da skal du ha behag i rettferdighets offere, i brennoffer og heloffer; da skal de ofre okser på ditt alter.