1 Per il Capo de’ musici. Sopra "i gigli della testimonianza". Salmo di Asaf. Porgi orecchio, o Pastore d’Israele, che guidi Giuseppe come un gregge; o tu che siedi sopra i cherubini, fa’ risplender la tua gloria!

2 Dinanzi ad Efraim, a Beniamino ed a Manasse, risveglia la tua potenza, e vieni a salvarci!

3 O Dio, ristabiliscici, fa’ risplendere il tuo volto, e saremo salvati.

4 O Eterno, Dio degli eserciti, fino a quando sarai tu irritato contro la preghiera del tuo popolo?

5 Tu li hai cibati di pan di pianto, e li hai abbeverati di lagrime in larga misura.

6 Tu fai di noi un oggetto di contesa per i nostri vicini, e i nostri nemici ridon di noi fra loro.

7 O Dio degli eserciti, ristabiliscici, fa’ risplendere il tuo volto, e saremo salvati.

8 Tu trasportasti dall’Egitto una vite; cacciasti le nazioni e la piantasti;

9 tu sgombrasti il terreno dinanzi a lei, ed essa mise radici, ed empì la terra.

10 I monti furon coperti della sua ombra, e i suoi tralci furon come cedri di Dio.

11 Stese i suoi rami fino al mare, e i suoi rampolli fino al fiume.

12 Perché hai tu rotto i suoi ripari, sì che tutti i passanti la spogliano?

13 Il cinghiale del bosco la devasta, e le bestie della campagna ne fanno il loro pascolo.

14 O Dio degli eserciti, deh, ritorna; riguarda dal cielo, e vedi, e visita questa vigna;

15 proteggi quel che la tua destra ha piantato, e il rampollo che hai fatto crescer forte per te.

16 Essa è arsa dal fuoco, è recisa; il popolo perisce alla minaccia del tuo volto.

17 Sia la tua mano sull’uomo della tua destra, sul figliuol dell’uomo che hai reso forte per te,

18 e noi non ci ritrarremo da te. Facci rivivere, e noi invocheremo il tuo nome.

19 O Eterno, Iddio degli eserciti, ristabiliscici, fa’ risplendere il tuo volto, e saremo salvati.

1 Til sangmesteren; efter "Liljer"*; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. / {* SLM 45, 1.}

2 Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!

3 Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!

4 Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

5 Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!

6 Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.

7 Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.

8 Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

9 Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.

10 Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.

11 Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.

12 Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.

13 Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?

14 Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.

15 Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre

16 og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!

17 Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.

18 La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,

19 så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!

20 Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!