1 Inno di Davide. Preservami, o Dio, perché io confido in te.

2 Io ho detto all’Eterno: Tu sei il mio Signore; io non ho bene all’infuori di te;

3 e quanto ai santi che sono in terra essi sono la gente onorata in cui ripongo tutta la mia affezione.

4 I dolori di quelli che corron dietro ad altri dii saran moltiplicati; io non offrirò le loro libazioni di sangue, né le mie labbra proferiranno i loro nomi.

5 L’Eterno è la parte della mia eredità e il mio calice; tu mantieni quel che m’è toccato in sorte.

6 La sorte è caduta per me in luoghi dilettevoli; una bella eredità mi e pur toccata!

7 Io benedirò l’Eterno che mi consiglia; anche la notte le mie reni mi ammaestrano.

8 Io ho sempre posto l’Eterno davanti agli occhi miei; poich’egli è alla mia destra, io non sarò punto smosso.

9 Perciò il mio cuore si rallegra e l’anima mia festeggia; anche la mia carne dimorerà al sicuro;

10 poiché tu non abbandonerai l’anima mia in poter della morte, ne permetterai che il tuo santo vegga la fossa.

11 Tu mi mostrerai il sentiero della vita; vi son gioie a sazietà nella tua presenza; vi son diletti alla tua destra in eterno.

1 En gyllen sang av David. Bevar mig, Gud! for jeg tar min tilflukt til dig.

2 Jeg sier til Herren: Du er min Herre; jeg har intet gode utenfor dig -

3 idet jeg holder mig til de hellige som er i landet, og de herlige i hvem jeg har all min lyst.

4 Mange sorger skal de ha som kjøper sig andre*; jeg vil ikke utgyde deres** drikkoffere av blod og ikke ta deres navn på mine leber***. / {* d.e. andre guder.} / {** d.e. avgudenes.} / {*** 2MO 23, 13.}

5 Herren er min tilfalne del og mitt beger; du gjør min lodd herlig.

6 En lodd er tilfalt mig som er liflig, og en arv som behager mig.

7 Jeg vil love Herren, som gav mig råd; også om nettene minner mine nyrer mig om det.

8 Jeg setter alltid Herren for mig; for han er ved min høire hånd, jeg skal ikke rokkes.

9 Derfor gleder mitt hjerte sig, og min ære* fryder sig; også mitt kjød skal bo i trygghet. / {* d.e. sjel.}

10 For du skal ikke overlate min sjel til dødsriket, du skal ikke la din hellige se forråtnelse.

11 Du skal kunngjøre mig livets vei; gledes fylde er for ditt åsyn, livsalighet ved din høire hånd evindelig.