1 Al Capo de’ musici. Di Davide. Salmo. Canto.} Lèvisi Iddio, e i suoi nemici saranno dispersi, e quelli che l’odiano uggiranno dinanzi a lui.

2 Tu li dissiperai come si dissipa il fumo; come la cera si strugge dinanzi al fuoco, così periranno gli empi dinanzi a Dio.

3 Ma i giusti si rallegreranno, esulteranno nel cospetto di Dio, e gioiranno con letizia.

4 Cantate a Dio, salmeggiate al suo nome, preparate la via a colui che cavalca attraverso i deserti; il suo nome è: l’Eterno, ed esultate dinanzi a lui.

5 Padre degli orfani e difensore delle vedove è Iddio nella dimora della sua santità;

6 Iddio dona al solitario una famiglia, trae fuori i prigionieri e dà loro prosperità; solo i ribelli dimorano in terra arida.

7 O Dio, quando tu uscisti davanti al tuo popolo, quando ti avanzasti attraverso il deserto, Sela.

8 la terra tremò; anche i cieli si strussero in pioggia per la presenza di Dio; lo stesso Sinai tremò alla presenza di Dio, dell’Iddio d’Israele.

9 O Dio, tu spandesti una pioggia di benefizi sulla tua eredità; quand’essa era sfinita, tu la ristorasti.

10 La tua greggia prese dimora nel paese, che tu avevi, o Dio, preparato nella tua bontà pei miseri.

11 Il Signore dà un ordine: le messaggere di buone novelle sono una grande schiera.

12 I re degli eserciti fuggono, fuggono, e la rimasta a casa divide le spoglie.

13 Quando vi siete riposati tra gli ovili, le ali della colomba si son coperte d’argento, e le sue penne hanno preso il giallo dell’oro.

14 Quando l’Onnipotente disperse i re nel paese, lo Tsalmon si coperse di neve.

15 O monte di Dio, o monte di Basan, o monte dalle molte cime, o monte di Basan,

16 perché, o monti dalle molte cime, guardate con invidia al monte che Dio s’è scelto per sua dimora? Sì, l’Eterno vi abiterà in perpetuo.

17 I carri di Dio si contano a miriadi e miriadi, a migliaia di migliaia; il Signore viene dal Sinai nel santuario.

18 Tu sei salito in alto, hai menato in cattività dei prigioni, hai preso doni dagli uomini, anche dai ribelli, per far quivi la tua dimora, o Eterno Iddio.

19 Sia benedetto il Signore! Giorno per giorno porta per noi il nostro peso; egli ch’è l’Iddio della nostra salvezza. Sela.

20 Iddio è per noi l’Iddio delle liberazioni; e all’Eterno, al Signore, appartiene il preservar dalla morte.

21 Ma Dio schiaccerà il capo de’ suoi nemici, la testa chiomata di colui che cammina nelle sue colpe.

22 Il Signore ha detto: Io ti ritrarrò da Basan, ti ritrarrò dalle profondità del mare,

23 affinché tu affondi il tuo piè nel sangue, e la lingua de’ tuoi cani abbia la sua parte de’ tuoi nemici.

24 Essi han veduto la tua entrata, o Dio, l’entrata del mio Dio, del mio Re, nel santuario.

25 Precedevano i cantori, dietro venivano i sonatori, in mezzo alle fanciulle, che battevano i tamburi.

26 Benedite Iddio nelle raunanze, benedite il Signore, voi che siete della fonte d’Israele!

27 Ecco il piccolo Beniamino, che domina gli altri; i principi di Giuda e la loro schiera, i principi di abulon, i principi di Neftali.

28 Il tuo Dio ha ordinato la tua forza; rafferma, o Dio, ciò che hai operato per noi!

29 Nel tuo tempio, ch’è sopra Gerusalemme, i re ti recheranno doni.

30 Minaccia la bestia de’ canneti, la moltitudine de’ tori coi giovenchi de’ popoli, che si prostrano recando verghe d’argento. Dissipa i popoli che si dilettano in guerre.

31 Gran signori verranno dall’Egitto, l’Etiopia s’affretterà a tender le mani verso Dio.

32 O regni della terra, cantate a Dio, salmeggiate al Signore, Sela.

33 a colui che cavalca sui cieli dei cieli eterni! Ecco, egli fa risonar la sua voce, la sua voce potente.

34 Riconoscete la potenza di Dio; la sua maestà è sopra Israele, e la sua potenza è ne’ cieli.

35 O Dio, tu sei tremendo dai tuoi santuari! L’Iddio d’Israele è quel che dà forza e potenza al suo popolo. Benedetto sia Iddio!

1 Til sangmesteren; av David; en salme, en sang.

2 Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn.

3 Likesom røk drives bort, så driver du dem bort; likesom voks smelter for ild, forgår de ugudelige for Guds åsyn.

4 Og de rettferdige gleder sig, de jubler for Guds åsyn og fryder sig med glede.

5 Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn!

6 Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig.

7 Gud gir de enslige hus, fører fanger ut til lykke; bare de gjenstridige bor i et tørt land.

8 Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred frem gjennem ørkenen, sela,

9 da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn, Sinai der borte, for Guds, Israels Guds åsyn.

10 Et rikelig regn spredte du, Gud; din arv, den utmattede, styrket du.

11 Ditt folk bosatte sig i landet*; du laget det ved din godhet i stand for den elendige, Gud! / {* Kana'an.}

12 Herren gir seierssang; stor er skaren av kvinner med gledesbudskap.

13 Hærenes konger flyr, de flyr, og hun som sitter hjemme, deler bytte.

14 Når I hviler mellem kveene, er det som en dues vinger, som er dekket med sølv, og hvis vingefjær har gullets grønnlige glans*. / {* d.e. når I nyter fredens ro, da er eders lodd strålende og herlig.}

15 Når den Allmektige spreder konger der*, da sner det på Salmon**. / {* i Kana'an.} / {** d.e. da blir det mørke lyst, likesom når det mørke fjell, Salmon, blir hvitt av sne, d.s.s. da omskapes ulykke til lykke.}

16 Et Guds fjell* er Basans fjell, et fjell med mange tinder er Basans fjell**. / {* d.e. et stort, mektig, høit fjell.} / {** d.e. verdensrikene, som Basans fjell er et billede på, er såre mektige.}

17 Hvorfor ser I skjevt, I fjell med de mange tinder, til det fjell som Gud finner behag i å bo på? Herren skal også bo der evindelig.

18 Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen; Herren er iblandt dem, Sinai er i helligdommen*. / {* likesom på Sinai, da loven blev gitt, er Herren i helligdommen, d.e. på Sion, omgitt av himmelske hærskarer.}

19 Du fór op i det høie, bortførte fanger, tok gaver blandt menneskene, også blandt de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud!

20 Lovet være Herren dag efter dag! Legger man byrde på oss, så er Gud vår frelser. Sela.

21 Gud er oss en Gud til frelse, og hos Herren, Israels Gud, er det utganger fra døden.

22 Ja, Gud knuser sine fienders hode, den hårrike isse på ham som vandrer i sin syndeskyld.

23 Herren sier: Fra Basan vil jeg hente tilbake, jeg vil hente tilbake fra havets dyp,

24 forat din fot må stampe i blod, dine hunders tunge få sin del av fiendene.

25 De ser dine seierstog, Gud, min Guds, min konges, seierstog inn i helligdommen.

26 Foran går sangere, bakefter harpespillere midt imellem jomfruer som slår på pauke.

27 Lov Gud i forsamlingene, lov Herren, I som er av Israels kilde!

28 Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem*, Judas fyrster med sin skare, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster. / {* fiendene.}

29 Din Gud har tildelt dig styrke; styrk, Gud, det du har gjort for oss!

30 For ditt tempel i Jerusalems skyld* skal konger komme til dig med gaver. / {* d.e. for de gjerningers skyld som utgår fra dig som bor i templet.}

31 Skjell på dyret i sivet*, på stuteflokken med folke-kalvene**, som kaster sig ned for dig med sølvstykker! Han spreder folkene som har lyst til strid. / {* d.e. Egypten.} / {** d.e. de hedenske konger med sine folk.}

32 Veldige menn skal komme fra Egypten, Etiopia skal i hast utrekke sine hender til Gud.

33 I jordens riker, syng for Gud, lovsyng Herren, sela,

34 ham som farer frem i himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst.

35 Gi Gud makt! Over Israel er hans høihet, og hans makt i skyene.

36 Forferdelig er du, Gud, fra dine helligdommer; Israels Gud, han gir folket makt og styrke. Lovet være Gud!