1 Utsagn om Moab. Ja, i en natt blir Ar-Moab ødelagt, gjort til intet; ja, i en natt blir Kir-Moab ødelagt, gjort til intet. 2 De stiger op til huset {avgudstemplet.} og til Dibon på offerhaugene for å gråte; på Nebo og på Medeba skal Moab hyle; hvert hode er skallet, hvert skjegg avskåret. 3 På dets gater binder de sekk om sig; på dets tak og på dets streder skal alle hyle og la sine tårer strømme. 4 Hesbon og El’le skriker så det høres like til Jahas; derfor klager Moabs krigsmenn, Moabs sjel skjelver. 5 Mitt hjerte klager over Moab, dets flyktninger kommer like til Soar, den treårige kvige; for de går gråtende opover bakken til Luhit, på veien til Horona’m løfter de klagerop over ødeleggelsen.

6 Nimrims vann blir til ørkener, gresset tørker bort, med urtene er det forbi, det finnes ikke mere et grønt strå.

7 Derfor bærer de det som de har samlet sammen, sitt opsparte gods, over Vidjebekken. {Moabs sydgrense} 8 Ja, klagerop lyder rundt omkring i Moabs land; like til Egla’m når dets hyl, og til Be’r-Elim; 9 for Dimons vann er fulle av blod. Ja, jeg vil la ennu mere komme over Dimon(-)en løve skal falle over de undkomne av Moab, over levningen i landet.

1 Peso de Moabe. Certamente numa noite foi destruída Ar de Moabe, e foi desfeita; certamente numa noite foi destruída Quir de Moabe e foi desfeita.

2 Vai subindo a Bajite,

e a Dibom, aos lugares altos,

para chorar; por Nebo

e por Medeba clamará Moabe;

todas as cabeças ficarão calvas, e

toda a barba será rapada.

3 Cingiram-se de sacos

nas suas ruas;

nos seus terraços

e nas suas praças todos andam gritando, e

choram abundantemente.

4 Assim Hesbom como Eleale,

andam gritando;

até Jaaz se ouve a sua voz;

por isso os armados

de Moabe clamam;

a sua alma lhes será penosa.

5 O meu coração clama por

causa de Moabe;

os seus fugitivos foram até Zoar,

como uma novilha de três anos;

porque vão chorando pela

subida de Luíte,

porque no caminho de Horonaim

levantam um lastimoso pranto.

6 Porque as águas de

Ninrim serão pura assolação;

porque já secou o feno,

acabou a erva, e

não há verdura alguma.

7 Por isso a abundância que

ajuntaram, e o que guardaram,

ao ribeiro dos

salgueiros o levarão.

8 Porque o pranto rodeará aos

limites de Moabe;

até Eglaim chegará o seu clamor,

e ainda até Beer-Elim chegará o seu lamento.

9 Porquanto as águas de Dimom

estão cheias de sangue,

porque ainda acrescentarei mais a Dimom;

leões contra aqueles

que escaparem de Moabe

e contra o restante da terra.