1 Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre efter rett, 2 og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land. 3 Da skal de seendes øine ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre, 4 de lettsindiges hjerte skal formå å skjønne, og de stammendes tunge skal ha lett for å tale klart. 5 Dåren skal ikke mere kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles høimodig. 6 For dåren taler dårskap, og hans hjerte finner på ondt for å utføre vanhellig dåd og for å tale forvendte ting om Herren, for å la den hungrige sulte og la den tørste mangle drikke. 7 Og den svikefulles våben er onde; han legger listige råd for å føre de saktmodige i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er. 8 Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt.

9 I sorgløse kvinner, stå op, hør min røst! I trygge døtre, vend eders ører til min tale!

10 Om år og dag skal I beve, I trygge! For det er slutt med all vinhøst, frukthøsten kommer ikke. 11 Forferdes, I sorgløse! Bev, I trygge! Klæ eder nakne og bind sekk om eders lender! 12 De slår sig for brystet og klager over de fagre marker, over det fruktbare vintre. 13 På mitt folks jord skyter torner og tistler op, ja over alle gledens hus i den jublende by. 14 For palasset er forlatt, svermen i byen er borte; haug {Ofel-haugen i Jerusalem} og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til fryd for villesler, til beite for buskap- 15 inntil Ånden blir utøst over oss fra det høie, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog. 16 Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark. 17 Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid. 18 Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder. 19 Men det skal hagle når skogen {fiendens veldige hær.} styrter ned, og dypt skal byen trykkes ned. 20 Lykkelige er I som sår ved alle vann, som slipper oksen og asenet på frifot!

1 Eis que reinará um

rei com justiça,

e dominarão os

príncipes segundo o juízo.

2 E será aquele homem

como um esconderijo contra o vento,

e um refúgio contra a tempestade,

como ribeiros de águas

em lugares secos, e

como a sombra de uma grande

rocha em terra sedenta.

3 E os olhos dos

que veem não olharão para trás;

e os ouvidos dos

que ouvem estarão atentos.

4 E o coração dos imprudentes

entenderá o conhecimento;

e a língua dos gagos estará pronta

para falar distintamente.

5 Ao vil nunca mais se

chamará liberal;

e do avarento nunca mais se dirá

que é generoso.

6 Porque o vil fala obscenidade,

e o seu coração pratica a iniquidade,

para usar hipocrisia,

e para proferir mentiras

contra o Senhor,

para deixar vazia a alma do faminto,

e fazer com que o sedento

venha a ter falta de bebida.

7 Também todas as armas

do avarento são más;

ele maquina invenções malignas,

para destruir os mansos

com palavras falsas,

mesmo quando o pobre

chega a falar retamente.

8 Mas o liberal projeta

coisas liberais,

e pela liberalidade está em pé.

9 Levantai-vos, mulheres,

que estais sossegadas, e ouvi a minha voz; e

vós, filhas, que estais tão seguras,

inclinai os ouvidos

às minhas palavras.

10 Porque num ano

e dias vireis a ser turbadas, ó

mulheres que estais tão seguras;

porque a vindima se acabará,

e a colheita não virá.

11 Tremei, mulheres

que estais sossegadas,

e turbai-vos vós,

que estais tão seguras;

despi-vos, e ponde-vos nuas,

e cingi com saco os vossos

lombos.

12 Baterão nos peitos,

pelos campos desejáveis, e

pelas vinhas frutíferas.

13 Sobre a terra do

meu povo virão

espinheiros e sarças,

como também

sobre todas as casas

onde há alegria, na

cidade jubilosa.

14 Porque os palácios serão abandonados,

a multidão da cidade cessará; e

as fortificações

e as torres servirão de cavernas

para sempre,

para alegria dos jumentos monteses, e

para pasto dos rebanhos;

15 Até que se derrame

sobre nós o Espírito lá do alto;

então o deserto se

tornará em campo fértil,

e o campo fértil será

reputado por um bosque.

16 E o juízo habitará no deserto,

e a justiça morará no campo fértil.

17 E o efeito da justiça será paz,

e a operação da justiça,

repouso e segurança para sempre.

18 E o meu povo habitará em

morada de paz,

e em moradas bem seguras,

e em lugares quietos de descanso.

19 Mas, descendo ao bosque,

cairá saraiva

e a cidade será

inteiramente abatida.

20 Bem-aventurados vós os

que semeais junto a todas as águas; e

deixais livres os pés do boi

e do jumento.