1 Hør, du land med hvinende vinger {fullt av larmende hærer.} bortenfor Etiopias strømmer, 2 du som sender bud over havet {Nilfloden.} og i rørbåter over vannene! Gå avsted, I raske sendebud, til det ranke folk med den glinsende hud, til det folk som er fryktet viden om, det folk som stadig bruker målesnor {med målesnoren utmåler hvad som skal ødelegges.} og treder ned, det folk hvis land gjennemskjæres av strømmer! 3 Alle I jorderikes innbyggere, I som bor på jorden! Når det løftes banner på fjellene, da se til, og når det støtes i basun, da hør efter! 4 For så sa Herren til mig: Jeg vil være stille og se til i min bolig når heten brenner på en solskinnsdag, når skyen dugger i høstens hete. 5 For før høsten, når blomstringen er til ende, og blomsten blir til en modnende drue, da skjærer han rankene av med havekniver, og kvistene hugger han av og fører dem bort. 6 De blir alle overlatt til fjellenes rovfugler og til landets ville dyr; rovfuglene skal holde til der om sommeren, og alle landets ville dyr om vinteren. 7 På den tid skal det bæres gaver til Herren, hærskarenes Gud, fra det ranke folk med den glinsende hud, fra det folk som er fryktet viden om, det folk som stadig bruker målesnor og treder ned, det folk hvis land gjennemskjæres av strømmer(-)til det sted hvor Herrens, hærskarenes Guds navn bor, til Sions berg.

1 Ai da terra que ensombreia

com as suas asas,

que está além dos rios da Etiópia.

2 Que envia embaixadores por mar em navios de junco sobre as águas, dizendo: Ide, mensageiros velozes, a um povo de elevada estatura e de pele lisa;

a um povo terrível desde o seu princípio; a uma nação forte e esmagadora, cuja terra os rios dividem.

3 Vós, todos os habitantes do mundo,

e vós os moradores da terra,

quando se arvorar a bandeira nos montes,

o vereis; e quando se

tocar a trombeta, o ouvireis.

4 Porque assim me disse o Senhor:

Estarei quieto,

olhando desde a minha morada,

como o ardor do sol resplandecente

depois da chuva,

como a nuvem do orvalho no calor da sega.

5 Porque antes da sega,

quando já o fruto está perfeito e,

passada a flor, as uvas verdes amadurecerem,

então, com foice podará os ramos

e tirará os ramos e os lançará fora.

6 Serão deixados juntos

às aves dos montes

e aos animais da terra;

e sobre eles veranearão

as aves de rapina,

e todos os animais da

terra invernarão sobre eles.

7 Naquele tempo trará um

presente ao Senhor

dos Exércitos um

povo de elevada estatura

e de pele lisa,

e um povo terrível

desde o seu princípio;

uma nação forte

e esmagadora,

cuja terra os

rios dividem;

ao lugar do nome

do Senhor dos Exércitos,

ao monte Sião.