1 Herre, du er min Gud; jeg vil ophøie dig, jeg vil prise ditt navn, for du har gjort underverk; dine råd fra gammel tid er sannhet og trofasthet. 2 For du har gjort en by til en stenhaug, en fast by til en grusdynge, du har ødelagt de fremmedes palasser, så det ikke mere er nogen by; de skal aldri mere bygges op igjen. 3 Derfor skal et sterkt folk ære dig, de ville hedningers stad skal frykte dig; 4 for du har vært et vern for den ringe, et vern for den fattige i hans trengsel, et ly mot regnskyll, en skygge mot hete; for voldsmenns fnysen er som regnskyll mot en vegg. 5 Som du demper hete i tørt land, så demper du de fremmedes bulder; som hete ved skyggen av en sky, så dempes voldsmenns sang.

6 Og Herren, hærskarenes Gud, skal på dette fjell gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin, med fete, margfulle retter, med klaret gammel vin.

7 Og han skal på dette fjell tilintetgjøre det slør som omslører alle folkene, og det dekke som dekker alle hedningefolkene. 8 Han skal opsluke døden for evig, og Herren, Israels Gud, skal tørke gråten av alle ansikter, og sitt folks vanære skal han ta bort fra hele jorden; for Herren har talt.

9 På den tid skal de si: Se, der er vår Gud, han som vi ventet skulde frelse oss, dette er Herren som vi ventet på; la oss fryde og glede oss i hans frelse!

10 For Herrens hånd skal hvile på dette fjell; men Moab skal tredes ned i sitt eget land, likesom halm tredes ned i gjødselvann. 11 Og Moab skal brede ut sine hender der, likesom svømmeren breder ut sine hender for å svømme; men Herren skal kue dets stolthet til tross for dets henders kunstgrep. 12 Og dine {nemlig Moabs.} murers høie festning skal han rive ned, omstyrte, jevne med jorden, så den ligger i støvet.

1 Ó Senhor, tu és o meu Deus;

exaltar-te-ei, e

louvarei o teu nome,

porque fizeste maravilhas;

os teus conselhos

antigos são verdade e

firmeza.

2 Porque da cidade fizeste

um montão de pedras, e

da cidade forte uma ruína, e

do paço dos estranhos,

que não seja mais cidade,

e jamais se torne a edificar.

3 Por isso te glorificará

um povo poderoso, e

a cidade das nações

formidáveis te temerá.

4 Porque foste a fortaleza do pobre,

e a fortaleza do necessitado,

na sua angústia;

refúgio contra a tempestade,

e sombra contra o calor;

porque o sopro dos opressores é

como a tempestade contra o muro.

5 Como o calor em lugar seco, assim

abaterás o ímpeto dos

estranhos; como se abranda

o calor pela sombra

da espessa nuvem, assim

o cântico dos

tiranos será humilhado.

6 E o Senhor dos

Exércitos dará neste

monte a todos os

povos uma festa com

animais gordos,

uma festa de vinhos velhos,

com tutanos gordos,

e com vinhos velhos, bem

purificados.

7 E destruirá neste monte

a face da cobertura,

com que todos os povos andam cobertos,

e o véu com

que todas as nações se cobrem.

8 Aniquilará a morte para sempre,

e assim enxugará o

Senhor Deus as lágrimas

de todos os rostos,

e tirará o opróbrio do

seu povo de toda a terra;

porque o Senhor o disse.

9 E naquele dia se dirá:

Eis que este é o nosso Deus,

a quem aguardávamos,

e ele nos salvará;

este é o Senhor,

a quem aguardávamos;

na sua salvação gozaremos

e nos alegraremos.

10 Porque a mão do Senhor

descansará neste monte;

mas Moabe será trilhado

debaixo dele,

como se trilha a palha no monturo.

11 E estenderá as suas

mãos por entre eles,

como as estende o nadador

para nadar;

e abaterá a sua altivez

com as ciladas das suas mãos.

12 E abaixará as altas

fortalezas dos teus muros,

abatê-las-á e

derrubá-las-á por terra até ao pó.