1 Ve Efra’ms drukne menns stolte krone og den falmende blomst, hans fagre pryd, som troner over den fete dal, {Samaria, Israels rikes hovedstad, lå på et fjell i en fruktbar dal} der de ligger drukne av vin. 2 Se, Herren sender en som er sterk og veldig, {Salmanassar, som inntok Samaria.} lik en haglskur, en ødeleggende storm; som en flom av mektige, overstrømmende vann slår han alt til jorden med makt. 3 Med føtter skal den tredes ned, Efra’ms drukne menns stolte krone, 4 og med den falmende blomst, hans fagre pryd, som troner over den fete dal, skal det gå som med den fiken som er moden før sommeren er der: Så snart en ser den, sluker han den, mens den ennu er i hans hånd. 5 På den tid skal Herren, hærskarenes Gud, være en fager krone og en herlig krans for resten av sitt folk,

6 og en doms ånd for den som sitter til doms, og styrke for dem som driver krigen tilbake til porten. {til fiendens egen port} 7 Men også de som er her, {Judas førere} raver av vin og tumler av sterk drikk; prest og profet raver av sterk drikk, er overveldet av vin, tumler av sterk drikk; de raver i sine syner, vakler i sine dommer;

8 for alle bord er fulle av vemmelig spy, det finnes ikke en ren flekk.

9 Hvem {i dette og det følgende vers innføres de drukne førere talende.} vil han lære kunnskap, og hvem vil han få til å forstå budskap? Er det barn som nettop er avvent fra melken, tatt bort fra brystet?

10 For bud på bud, {nemlig: kommer han med} bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der. 11 Ja, ved folk med stammende leber og i et annet tungemål skal han tale til dette folk, 12 han som sa til dem: Dette er ro, unn den mødige ro, og dette er hvile. Men de vilde ikke høre. 13 Så skal da Herrens ord bli dem bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der, så de skal gå og falle baklengs og knuses og bindes og fanges.

14 Derfor hør Herrens ord, I spottere, I som hersker over folket her i Jerusalem!

15 Fordi I sier: Vi har gjort en pakt med døden og et forbund med dødsriket; når den susende svepe farer frem, skal den ikke nå oss; for vi har gjort løgn til vår tilflukt og svik til vårt skjul(-) 16 derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg har lagt i Sion en grunnsten, en prøvet sten, en kostelig, fast hjørnesten; den som tror, haster ikke. {er fri for angst og forferdelse}

17 Og jeg vil gjøre rett til målesnor og rettferdighet til lodd, og hagl skal rive bort løgnens tilflukt, og skjulet skal vannene skylle bort. 18 Og eders pakt med døden skal slettes ut, og eders forbund med dødsriket skal ikke stå fast; når den susende svepe farer frem, da skal I bli trådt ned.

19 Hver gang den farer frem, skal den rive eder bort; hver morgen skal den fare frem, både dag og natt, og det skal være bare redsel å forstå budskapet; 20 for sengen er for kort til å strekke sig ut i, og teppet for smalt til å svøpe sig i. 21 For Herren skal reise sig likesom ved Perasim-fjellet, som i dalen ved Gibeon skal han vredes, for å gjøre sin gjerning? en underlig gjerning, og utrette sitt arbeid, et uhørt arbeid. 22 Og nu, spott ikke, forat ikke eders bånd skal bli strammet! For tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom over hele jorden har jeg hørt fra Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.

23 Vend øret til og hør min røst, gi akt og hør min tale!

24 Når plogmannen vil så, holder han da alltid på med å pløie, åpne og harve sin jord? 25 Når han har jevnet sin aker, spreder han da ikke ut dill og karve og sår hvete i rader og bygg på avmerket sted og spelt i kanten? 26 Hans Gud har vist ham den rette måte, han lærte ham det. 27 For en tresker ikke dill med treskeslede, ruller heller ikke vognhjul over karve; men med stav banker en ut dill, og karve med kjepp. 28 Blir vel brødkorn knust? Nei, en tresker det ikke uavlatelig, og når en driver sine vognhjul og sine hester over det, knuser en det ikke. 29 Også dette kommer fra Herren, hærskarenes Gud; han er underfull i råd, stor i visdom.

1 Ai da coroa de soberba

dos bêbados de Efraim,

cujo glorioso ornamento é como

a flor que cai,

que está sobre a cabeça do

fértil vale dos vencidos do vinho.

2 Eis que o Senhor tem um forte

e poderoso;

como tempestade de saraiva,

tormenta destruidora,

e como tempestade

de impetuosas águas

que transbordam,

ele, com a mão,

derrubará por terra.

3 A coroa de soberba

dos bêbados de Efraim

será pisada aos pés.

4 E a flor caída do seu

glorioso ornamento,

que está sobre a cabeça

do fértil vale,

será como o fruto temporão

antes do verão, que,

vendo-o alguém, e

tendo-o ainda na mão, o engole.

5 Naquele dia o Senhor

dos Exércitos será por

coroa gloriosa,

e por diadema formosa,

para os restantes de seu povo.

6 E por espírito de juízo,

para o que se

assenta a julgar,

e por fortaleza para os

que fazem recuar a

peleja até à porta.

7 Mas também estes

erram por causa do vinho,

e com a bebida

forte se desencaminham; até

o sacerdote

e o profeta erram

por causa da bebida

forte; são absorvidos

pelo vinho;

desencaminham-se

por causa da bebida

forte; andam

errados na visão e

tropeçam no juízo.

8 Porque todas as suas mesas

estão cheias de vômitos e imundícia,

e não há lugar limpo.

9 A quem, pois,

se ensinaria o

conhecimento? E

a quem se daria

a entender doutrina?

Ao desmamado do leite,

e ao arrancado

dos seios?

10 Porque é mandamento sobre mandamento,

mandamento sobre mandamento,

regra sobre regra, regra sobre regra,

um pouco aqui, um pouco ali.

11 Assim por lábios

gaguejantes,

e por outra língua,

falará a este povo.

12 Ao qual disse: Este é

o descanso,

dai descanso ao cansado;

e este é o refrigério;

porém não quiseram ouvir.

13 Assim, pois, a palavra do Senhor

lhes será mandamento sobre mandamento,

mandamento sobre mandamento,

regra sobre regra,

regra sobre regra,

um pouco aqui, um pouco ali;

para que vão, e caiam para trás,

e se quebrantem e se enlacem,

e sejam presos.

14 Ouvi, pois,

a palavra do Senhor,

homens escarnecedores,

que dominais este povo

que está em Jerusalém.

15 Porquanto dizeis:

Fizemos aliança com a morte,

e com o inferno fizemos acordo;

quando passar o dilúvio do açoite,

não chegará a nós,

porque pusemos a mentira

por nosso refúgio,

e debaixo da falsidade nos escondemos.

16 Portanto assim diz o Senhor Deus:

Eis que eu assentei em Sião uma pedra,

uma pedra já provada, pedra preciosa de esquina, que está bem

firme e fundada;

aquele que crer não se apresse.

17 E regrarei o juízo pela linha, e a justiça pelo prumo,

e a saraiva varrerá o refúgio da mentira, e as águas cobrirão o esconderijo.

18 E a vossa aliança com a

morte se anulará;

e o vosso acordo com o inferno

não subsistirá;

e, quando o dilúvio do açoite passar,

então sereis por ele pisados.

19 Desde que comece a passar,

vos arrebatará,

porque manhã após manhã passará,

de dia e de noite;

e será que somente o ouvir tal

notícia causará grande turbação.

20 Porque a cama será tão curta

que ninguém se poderá estender nela;

e o cobertor tão estreito

que ninguém se

poderá cobrir com ele.

21 Porque o Senhor se levantará

como no monte Perazim,

e se irará,

como no vale de Gibeão,

para fazer a sua obra,

a sua estranha obra,

e para executar o seu ato,

o seu estranho ato.

22 Agora, pois,

não mais escarneçais,

para que vossos grilhões

não se façam mais fortes;

porque já ao Senhor Deus

dos Exércitos ouvi falar

de uma destruição,

e essa já está determinada

sobre toda a terra.

23 Inclinai os ouvidos,

e ouvi a minha voz;

atendei bem

e ouvi o meu discurso.

24 Porventura lavra

todo o dia o

lavrador,

para semear? Ou abre

e desterroa todo o dia

a sua terra?

25 Não é antes assim:

quando já tem nivelado a sua superfície,

então espalha nela ervilhaca,

e semeia cominho;

ou lança nela do melhor trigo,

ou cevada escolhida, ou centeio,

cada qual no seu lugar?

26 O seu Deus o ensina,

e o instrui acerca do que há de fazer.

27 Porque a ervilhaca

não se trilha com trilho,

nem sobre o cominho

passa roda de carro;

mas com uma vara

se sacode a

ervilhaca,

e o cominho com um pau.

28 O trigo é esmiuçado,

mas não se trilha

continuamente,

nem se esmiúça com

as rodas do seu carro,

nem se quebra com

os seus cavaleiros.

29 Até isto procede do Senhor

dos Exércitos; porque

é maravilhoso em conselho e

grande em obra.