1 Ve de gjenstridige barn, sier Herren, de som utfører råd som ikke er fra mig, og inngår avtale uten min Ånd, så de legger synd til synd, 2 de som drar ned til Egypten, uten at de har rådspurt mig, for å finne vern hos Farao og søke ly i Egyptens skygge! 3 Men Faraos vern skal bli eder til skam, og det ly I søker i Egyptens skygge, til skjensel. 4 For deres {Israels.} fyrster er kommet til Soan, og deres sendebud kommer like til Hanes; 5 alle blir de til skamme ved et folk som ikke gagner dem, som ikke er til hjelp og ikke til gagn, men bare til skam og skjensel. 6 Utsagn om dyrene som drar mot syd. Gjennem nøds og trengsels land, hvor løve og løvinne, huggorm og flyvende serafslange har sitt hjem, fører de sitt gods på aseners rygg og sine skatter på kamelers pukler til et folk som ikke gagner dem. 7 Aldri nogen gang vil Egypten hjelpe; derfor kaller jeg det: storskryteren som sitter stille.

8 Gå nu inn, skriv det på en tavle i deres påsyn og tegn det op i en bok, så det kan være for kommende dager, for alltid, til evig tid!

9 For det er et gjenstridig folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre Herrens lov, 10 som sier til seerne: I skal ikke se, og til profetene: I skal ikke skue for oss det som rett er; tal smigrende ord til oss, sku synkvervinger, 11 vik av fra veien, bøi av fra stien, få Israels Hellige bort fra vårt åsyn! 12 Derfor sier Israels Hellige så: Fordi I har forkastet dette ord og satt eders lit til vold og krokveier og støttet eder på slikt(-) 13 derfor skal denne misgjerning bli eder som et falleferdig stykke som skyver sig mere og mere frem på en høi mur, inntil muren med ett, i et øieblikk, styrter sammen og knuses; 14 den knuses likesom en knuser et pottemakerkar, som en slår i stykker uten skånsel, så det blandt stykkene ikke finnes et skår til å hente ild med fra gruen eller øse vann med av brønnen. 15 For så sa Herren, Israels Gud, Israels Hellige: Dersom I vender om og holder eder rolige, skal I frelses; i stillhet og i tillit skal eders styrke være. Men I vilde ikke. 16 I sa: Nei, på hester vil vi flyve(-)derfor skal I flykte-og på rappføtte dyr vil vi ride(-)derfor skal eders forfølgere være rappe. 17 Et tusen skal flykte for en trusel fra en mann; når bare fem mann truer, skal I flykte inntil eders levning er lik en flaggstang på toppen av et fjell og et banner på en haug.

18 Og derfor bier Herren med å være eder nådig, og derfor holder han sig langt borte i det høie med sin barmhjertighet mot eder; for Herren er en dommens Gud; salige er alle de som bier på ham.

19 For du folk som bor på Sion, i Jerusalem, du skal ikke bli ved å gråte; han vil være dig nådig når du roper; når han hører det, svarer han dig. 20 Herren skal gi eder nødens brød og trengselens vann, og da skal dine lærere ikke mere skjule sig, men dine øine skal se dine lærere, 21 og når du viker av til høire eller til venstre, skal dine ører høre et ord lyde bak dig: Dette er veien, gå på den! 22 Og du skal akte for urene sølvplatene på dine utskårne billeder og gullplatene på ditt støpte billede; du skal kaste det bort som skitne kluter; ut med dig! skal du si til det. 23 Da skal han gi regn for sæden du sår i jorden, og brød av jordens grøde, og det skal være kraftig og saftig; din buskap skal på den dag belte på en vid eng. 24 Og oksene og asenene som arbeider jorden, skal ete saltet blandingsfôr, som kastes med skuffe og kasteskovl. 25 Og på hvert høit fjell og på hver høi bakke skal det være bekker, strømmer av vann, på den store slaktings dag, når tårnene faller. 26 Og månens lys skal bli som solens lys, og solens lys skal bli syvfold klarere, som lyset for syv dager, på den dag Herren læger sitt folks skade og forbinder såret av det slag det fikk.

27 Se, Herrens navn kommer fra det fjerne, brennende er hans vrede, og tung er røken som stiger op; hans leber svulmer av harme, og hans tunge er som fortærende ild,

28 og hans vredespust er som en overskyllende å som når til halsen; han vil sælde hedningefolkene i ødeleggelsens såld og legge et bissel i folkenes munn til å lede dem vill. 29 Eders sang skal lyde som i den natt høitiden {påskehøitiden} blir innvidd, og det skal være hjertens glede, som når de går med fløitespill op til Herrens berg, til Israels klippe. 30 Og Herren skal la høre sin veldige røst og vise sin nedfarende arm i brennende harme og fortærende ildslue, storm og regnskyll og hagl. 31 For Herrens røst skal Assur forferdes, han som slår med kjeppen. 32 Og hver gang den stav som Herren efter sitt råd lar falle på ham, farer ned, skal det skje under klang av trommer og citarer, og gang på gang skal han løfte sin arm og stride mot ham. 33 For et brandsted er laget i stand for lenge siden; også for kongen er det laget i stand, dypt og vidt; dets bål har ild og ved i mengde; lik en svovelstrøm tender Herrens ånde det i brand.

1 Ai dos filhos rebeldes,

diz o Senhor,

que tomam conselho,

mas não de mim;

e que se cobrem,

com uma cobertura,

mas não do meu espírito,

para acrescentarem pecado sobre pecado;

2 Que descem ao Egito,

sem pedirem o meu conselho;

para se fortificarem com a força de Faraó,

e para confiarem na sombra do Egito.

3 Porque a força de

Faraó se vos tornará

em vergonha,

e a confiança na sombra

do Egito em confusão.

4 Porque os seus príncipes

já estão em Zoã,

e os seus embaixadores

já chegaram a Hanes.

5 Todos se envergonharão

de um povo que

de nada lhes servirá

nem de ajuda,

nem de proveito,

porém de vergonha, e de opróbrio.

6 Peso dos animais do

sul. Para a terra

de aflição

e de angústia (de

onde vêm a leoa e o leão,

a víbora,

e a serpente ardente,

voadora) levarão às

costas de jumentinhos

as suas riquezas,

e sobre as corcovas de

camelos os seus tesouros,

a um povo que

de nada lhes aproveitará.

7 Porque o Egito os ajudará em vão,

e para nenhum fim;

por isso clamei acerca disto:

No estarem quietos será a sua força.

8 Vai, pois, agora,

escreve isto numa tábua

perante eles

e registra-o num livro;

para que fique até ao último dia,

para sempre e perpetuamente.

9 Porque este é um povo rebelde,

filhos mentirosos,

filhos que não querem

ouvir a lei do Senhor.

10 Que dizem aos videntes:

Não vejais; e aos profetas:

Não profetizeis para nós o

que é reto;

dizei-nos coisas aprazíveis,

e vede para nós enganos.

11 Desviai-vos do caminho,

apartai-vos da vereda;

fazei que o Santo de Israel

cesse de estar perante nós.

12 Por isso, assim diz o Santo de Israel:

Porquanto rejeitais esta palavra,

e confiais na opressão

e perversidade,

e sobre isso vos estribais,

13 Por isso esta maldade

vos será como a

brecha de um alto muro que,

formando uma barriga,

está prestes a cair

e cuja quebra

virá subitamente.

14 E ele o quebrará

como se quebra o vaso do oleiro e,

quebrando-o, não se compadecerá;

de modo que não se achará

entre os seus pedaços um caco

para tomar fogo do lar,

ou tirar água da poça.

15 Porque assim diz o Senhor Deus,

o Santo de Israel:

Voltando e descansando

sereis salvos;

no sossego

e na confiança estaria a vossa força,

mas não quisestes.

16 Mas dizeis: Não;

antes sobre cavalos

fugiremos;

portanto fugireis;

e, sobre cavalos

ligeiros cavalgaremos;

por isso os vossos

perseguidores também

serão ligeiros.

17 Mil homens fugirão

ao grito de um,

e ao grito de

cinco todos vós fugireis,

até que sejais deixados

como o mastro

no cume do monte,

e como a bandeira

no outeiro.

18 Por isso, o Senhor esperará,

para ter misericórdia de vós;

e por isso se levantará,

para se compadecer de vós,

porque o Senhor é um Deus de equidade;

bem-aventurados todos os que nele esperam.

19 Porque o povo habitará em Sião, em Jerusalém; não chorarás mais; certamente se compadecerá de ti, à voz do teu clamor e, ouvindo-a, te responderá.

20 Bem vos dará o Senhor pão de angústia e água de aperto, mas os teus mestres nunca mais fugirão de ti, como voando com asas; antes os teus olhos verão a todos os teus mestres.

21 E os teus ouvidos ouvirão a palavra do que está por detrás de ti, dizendo: Este é o caminho, andai nele, sem vos desviardes nem para a direita nem para a esquerda.

22 E terás por contaminadas as coberturas de tuas esculturas de prata, e o revestimento das tuas esculturas fundidas de ouro; e as lançarás fora como um pano imundo, e dirás a cada uma delas: Fora daqui.

23 Então te dará chuva sobre a tua semente, com que semeares a terra, como também pão da novidade da terra; e esta será fértil e cheia; naquele dia o teu gado pastará em largos pastos.

24 E os bois e os jumentinhos, que lavram a terra, comerão grão puro, que for padejado com a pá, e cirandado com a ciranda.

25 E em todo o monte alto, e em todo o outeiro levantado, haverá ribeiros e correntes de águas, no dia da grande matança, quando caírem as torres.

26 E a luz da lua será como a luz do sol, e a luz do sol sete vezes maior, como a luz de sete dias, no dia em que o Senhor ligar a quebradura do seu povo, e curar a chaga da sua ferida.

27 Eis que o nome do Senhor

vem de longe,

ardendo a sua ira,

sendo pesada a sua carga;

os seus lábios estão

cheios de indignação,

e a sua língua é

como um fogo consumidor.

28 E a sua respiração

como o ribeiro transbordante, que

chega até ao pescoço,

para peneirar as

nações com peneira de

destruição,

e um freio de fazer errar

nas queixadas dos povos.

29 Um cântico haverá entre vós,

como na noite em

que se celebra uma festa santa;

e alegria de coração,

como a daquele

que vai com flauta,

para entrar no monte do Senhor,

à Rocha de Israel.

30 E o Senhor fará ouvir a

sua voz majestosa

e fará ver o abaixamento

do seu braço, com indignação de ira,

e labareda de fogo consumidor,

raios e dilúvio

e pedras de saraiva.

31 Porque com a voz do Senhor

será desfeita em

pedaços a Assíria, que

feriu com a vara.

32 E a cada pancada do cajado do juízo

que o Senhor lhe der,

haverá tamboris e harpas;

e com combates de agitação

combaterá contra eles.

33 Porque Tofete já há muito

está preparada;

sim, está preparada para o rei;

ele a fez profunda e larga;

a sua pilha é de fogo,

e tem muita lenha;

o assopro do Senhor

como torrente de enxofre a acenderá.