1 Hvem trodde det budskap vi hørte? Og for hvem blev Herrens arm åpenbaret? 2 Han skjøt op som en kvist for hans åsyn og som et rotskudd av tørr jord; han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet, og vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunde ha vår lyst i ham. 3 Foraktet var han og forlatt av mennesker, en mann full av piner og vel kjent med sykdom; {de. lidelse} han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet.

4 Sannelig, våre sykdommer har han tatt på sig, og våre piner har han båret; men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig.

5 Men han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger; straffen lå på ham, forat vi skulde ha fred, og ved hans sår har vi fått lægedom. 6 Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei; men Herren lot våres alles misgjerninger ramme ham. 7 Han blev mishandlet, enda han var elendig, og han oplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det; han oplot ikke sin munn. 8 Ved trengsel og ved dom blev han rykket bort; men hvem tenkte i hans tid at når han blev utryddet av de levendes land, så var det for mitt folks misgjernings skyld plagen traff ham? 9 De gav ham hans grav blandt ugudelige, men hos en rik var han i sin død, fordi han ingen urett hadde gjort, og det ikke var svik i hans munn.

10 Men det behaget Herren å knuse ham, han slo ham med sykdom; når hans sjel bar frem skyldofferet, skulde han se avkom og leve lenge, og Herrens vilje skulde ha fremgang ved hans hånd.

11 Fordi hans sjel har hatt møie, skal han se det {at Herrens vilje har fremgang ved ham.} og mettes; derved at de kjenner ham, skal den rettferdige, min tjener, rettferdiggjøre de mange, og deres misgjerninger skal han bære. 12 Derfor vil jeg gi ham de mange til del, og sterke skal han få til bytte, fordi han uttømte sin sjel {i og med sitt blod.} til døden og blev regnet blandt overtredere, han som dog bar manges synd, og han bad for overtrederne.

1 Quem deu crédito à nossa pregação?

E a quem se manifestou o braço

do Senhor?

2 Porque foi subindo

como renovo perante ele,

e como raiz de uma terra seca;

não tinha beleza

nem formosura e,

olhando nós para ele,

não havia boa aparência nele,

para que o desejássemos.

3 Era desprezado,

e o mais rejeitado entre os homens,

homem de dores,

e experimentado nos sofrimentos;

e, como um

de quem os homens escondiam o rosto,

era desprezado,

e não fizemos dele caso algum.

4 Verdadeiramente ele tomou

sobre si as nossas enfermidades,

e as nossas dores levou

sobre si;

e nós o reputávamos por aflito,

ferido de Deus, e oprimido.

5 Mas ele foi ferido por causa

das nossas transgressões,

e moído por causa

das nossas iniquidades;

o castigo que

nos traz a paz estava

sobre ele,

e pelas suas pisaduras fomos sarados.

6 Todos nós andávamos desgarrados

como ovelhas;

cada um se desviava pelo seu caminho;

mas o Senhor fez cair

sobre ele a iniquidade

de nós todos.

7 Ele foi oprimido e afligido,

mas não abriu a sua boca;

como um cordeiro foi levado

ao matadouro,

e como a ovelha muda perante os seus tosquiadores,

assim ele

não abriu a sua boca.

8 Da opressão e do juízo foi tirado;

e quem contará o tempo

da sua vida? Porquanto foi cortado

da terra dos viventes;

pela transgressão

do meu povo

ele foi

atingido.

9 E puseram a sua sepultura

com os ímpios,

e com o rico na sua morte;

ainda

que nunca cometeu injustiça,

nem houve engano

na sua boca.

10 Todavia, ao Senhor agradou moê-lo,

fazendo-o enfermar;

quando a sua alma se puser por expiação

do pecado,

verá a sua posteridade,

prolongará os seus dias;

e o bom prazer

do Senhor prosperará

na sua mão.

11 Ele verá o fruto

do trabalho da sua alma,

e ficará satisfeito;

com o seu conhecimento o meu servo,

o justo, justificará a muitos;

porque as

iniquidades deles levará

sobre si.

12 Por isso lhe darei a parte

de muitos,

e com os poderosos repartirá ele o despojo;

porquanto derramou a sua alma

na morte,

e foi contado com os transgressores;

mas ele levou

sobre si o pecado

de muitos,

e intercedeu

pelos transgressores.