1 Så sier Herren: Hvor er eders mors skilsmissebrev, som jeg har jaget henne bort med? Eller hvem av dem som har noget å kreve av mig, har jeg solgt eder til? Nei, for eders misgjerningers skyld er I blitt solgt, og for eders overtredelsers skyld er eders mor blitt jaget bort. 2 Hvorfor var det ingen til stede da jeg kom? Hvorfor var det ingen som svarte da jeg ropte? Er min hånd for kort til å forløse, eller er det ingen kraft hos mig til å frelse? Se, ved min trusel tørker jeg ut havet, gjør jeg elver til en ørk, så fiskene i dem stinker, fordi der intet vann er, og dør av tørst; 3 jeg klær himmelen i sort og innhyller den i sørgedrakt.

4 Herren, Israels Gud, har gitt mig en disippeltunge, så jeg skal kunne kvege den trette med mitt ord; han vekker mitt øre hver morgen, han vekker det forat jeg skal høre som disipler hører.

5 Herren, Israels Gud, har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, jeg vek ikke tilbake.

6 Min rygg bød jeg frem til dem som slo, og mine kinner til dem som rykket mig i skjegget; mitt ansikt skjulte jeg ikke for hån og spytt. 7 Men Herren, Israels Gud, vil hjelpe mig; derfor blir jeg ikke til skamme, derfor har jeg gjort mitt ansikt hårdt som sten, og jeg vet at jeg ikke skal bli skuffet.

8 Han er nær, han som hjelper mig til min rett; hvem vil stride mot mig? La oss stå frem sammen! Hvem er min motpart? La ham komme hit til mig! 9 Se, Herren, Israels Gud, vil hjelpe mig; hvem er den som vil domfelle mig? Se, de skal alle sammen eldes som et klædebon; møll skal fortære dem.

10 Hvem blandt eder frykter Herren og hører på hans tjeners røst? Når han vandrer i mørke, og intet lys skinner for ham, skal han sette sin lit til Herrens navn og stole på sin Gud!

11 Se, alle I som tender ild, som væbner eder med brandpiler, gå selv inn i luen av eders ild og blandt de brandpiler I har tendt! (-)Fra min hånd skal dette times eder; i pine skal I komme til å ligge.

1 Assim diz o Senhor:

Onde está a carta

de divórcio de vossa mãe,

pela qual eu a repudiei?

Ou quem é o meu credor a quem eu vos tenha vendido?

Eis que por vossas maldades fostes vendidos,

e por vossas

transgressões

vossa mãe

foi repudiada.

2 Por que razão vim eu,

e ninguém apareceu? Chamei,

e ninguém respondeu? Porventura tanto se encolheu a minha mão,

que já não possa remir?

Ou não há mais força

em mim para livrar?

Eis que

com a minha repreensão faço secar o mar,

torno os rios em deserto,

até que cheirem mal os seus peixes,

porquanto

não têm

água e

morrem de sede.

3 Eu visto os céus de negridão,

pôr-lhes-ei um saco para a sua cobertura.

4 O Senhor Deus me deu uma língua erudita,

para que eu saiba dizer a seu tempo uma boa palavra

ao que está cansado. Ele desperta-me todas as manhãs,

desperta-me o ouvido

para que ouça,

como aqueles

que aprendem.

5 O Senhor Deus me abriu os ouvidos,

e eu não fui rebelde;

não me retirei para trás.

6 As minhas costas ofereci aos

que me feriam,

e a minha face aos

que me arrancavam os cabelos;

não escondi a minha face

dos que me afrontavam

e me cuspiam.

7 Porque o Senhor Deus me ajuda,

assim não me confundo;

por isso pus o meu rosto

como um seixo, porque sei que

não serei envergonhado.

8 Perto está o que me justifica;

quem contenderá comigo? Compareçamos juntamente;

quem é meu

adversário?

Chegue-se para mim.

9 Eis que o Senhor Deus me ajuda;

quem há que me condene?

Eis que todos eles

como roupas se envelhecerão,

e a traça os comerá.

10 Quem há entre vós que tema

ao Senhor e ouça a voz

do seu servo? Quando andar em trevas,

e não tiver luz nenhuma,

confie no nome do Senhor,

e firme-se sobre o seu Deus.

11 Eis que todos vós,

que acendeis fogo,

e vos cingis com faíscas,

andai entre as labaredas

do vosso fogo,

e entre as faíscas,

que acendestes. Isto vos sobrevirá

da minha mão,

e em tormentos jazereis.