1 Stig ned og sett dig i støvet, du jomfru, Babels datter! Sett dig på jorden uten trone, du kaldeernes datter! For de skal ikke mere kalle dig den fine og kjælne. 2 Ta fatt på kvernen og mal mel, slå op ditt slør, løft slepet op, gjør benet bart, vad over elver! 3 Din blusel skal bli avdekket, og din skam bli sett; hevn vil jeg ta og ikke spare noget menneske. 4 Vår gjenløser(-)hans navn er Herren, hærskarenes Gud, Israels Hellige. 5 Sitt taus og gå inn i mørket, du kaldeernes datter! For de skal ikke mere kalle dig rikenes dronning. 6 Jeg var vred på mitt folk, vanhelliget min arv og gav dem i din hånd, du viste dem ikke barmhjertighet, endog på oldingen lot du ditt åk tynge hårdt.

7 Og du sa: Til evig tid skal jeg være dronning, så du ikke la dig dette på hjerte og ikke tenkte på hvad enden på det skulde bli.

8 Så hør nu dette, du som lever i dine lyster, som sitter så trygg, du som sier i ditt hjerte: Jeg og ingen annen! Jeg skal ikke sitte som enke og ikke vite hvad det er å være barnløs! 9 Men begge disse ting skal komme over dig i et øieblikk, på en dag, både barnløshet og enkestand; i fullt mål kommer de over dig tross dine mangfoldige trolldomskunster, tross dine mange besvergelser. 10 Du stolte på din ondskap, du sa: Det er ingen som ser mig. Din visdom og din kunnskap har forført dig, så du sa i ditt hjerte: Jeg og ingen annen!

11 Så skal det da komme over dig en ulykke som du ikke kan mane bort, og en ødeleggelse skal ramme dig, som du ikke skal makte å avvende ved noget sonoffer, og en undergang som du ikke vet om, skal komme brått over dig.

12 Stå frem med dine besvergelser og med dine mangfoldige trolldomskunster, som du har gjort dig møie med fra din ungdom av! Kanskje du kunde hjelpe dig med dem, kanskje du kunde skremme ulykken bort. 13 Du har trettet dig ut med dine mange råd; la dem stå frem og frelse dig, de som har inndelt himmelen, stjernekikkerne, de som hver måned kunngjør de ting som skal komme over dig! 14 Se, de er som halm, ilden brenner dem op, de kan ikke redde sitt eget liv fra luens makt; det er ingen glør å varme sig ved, ingen ild å sitte omkring. 15 Således går det for dig med dem som du har strevet for; de som drev handel med dig fra din ungdom av, de farer hit og dit, hver til sin kant; det er ingen som frelser dig.

1 Desce, e assenta-te no pó,

ó virgem filha de Babilônia;

assenta-te no chão;

já não há trono,

ó filha dos caldeus,

porque nunca mais serás chamada a tenra

nem a

delicada.

2 Toma a mó, e mói a farinha;

remove o teu véu,

descalça os pés,

descobre as pernas

e passa os rios.

3 A tua vergonha se descobrirá,

e ver-se-á o teu opróbrio;

tomarei vingança,

e não pouparei a homem algum.

4 O nosso redentor cujo nome é o Senhor

dos Exércitos,

é o Santo de Israel.

5 Assenta-te calada,

e entra nas trevas,

ó filha dos caldeus,

porque nunca mais serás chamada senhora

de reinos.

6 Muito me agastei

contra o meu povo,

profanei a minha herança,

e os entreguei na tua mão;

porém não usaste

com eles de misericórdia,

e até

sobre os velhos fizeste

muito pesado o teu jugo.

7 E disseste: Eu serei senhora

para sempre; até agora

não te importaste

com estas coisas,

nem te lembraste do fim delas.

8 Agora, pois, ouve isto,

tu que és dada a prazeres,

que habitas tão segura,

que dizes no teu coração:

Eu o sou, e fora de mim

não há outra;

não ficarei viúva,

nem conhecerei a perda de filhos.

9 Porém ambas estas coisas virão

sobre ti num momento,

no mesmo dia, perda de filhos e viuvez;

em toda a sua plenitude virão

sobre ti, por causa

da multidão das tuas feitiçarias,

e da grande abundância

dos teus muitos

encantamentos.

10 Porque confiaste

na tua maldade e disseste:

Ninguém me pode ver;

a tua sabedoria

e o teu conhecimento,

isso te fez desviar,

e disseste no teu coração:

Eu sou, e fora de mim

não há outra.

11 Portanto sobre ti virá o mal,

sem que saibas a sua origem,

e tal destruição cairá

sobre ti,

sem que a possas evitar;

e virá

sobre ti

de repente desolação

que não

poderás

conhecer.

12 Deixa-te estar

com os teus encantamentos,

e com a multidão

das tuas feitiçarias,

em que trabalhaste desde a tua mocidade,

a ver se podes tirar proveito,

ou se

porventura

te podes

fortalecer.

13 Cansaste-te na multidão

dos teus conselhos;

levantem-se

pois agora os agoureiros dos céus,

os que contemplavam os astros,

os prognosticadores das luas novas,

e salvem-te do que há

de vir sobre ti.

14 Eis que serão como a pragana,

o fogo os queimará;

não poderão salvar a sua vida

do poder das chamas;

não haverá brasas,

para se aquentar,

nem fogo

para se assentar junto dele.

15 Assim serão

para contigo aqueles

com quem trabalhaste,

os teus negociantes desde a tua mocidade;

cada qual irá vagueando

pelo seu caminho;

ninguém te

salvará.