1 Herrens, Israels Guds Ånd er over mig, fordi Herren har salvet mig til å forkynne et godt budskap for de saktmodige; han har sendt mig til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og løslatelse for de bundne, 2 til å utrope et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende, 3 til å gi de sørgende i Sion hodepryd i stedet for aske, gledes olje i stedet for sorg, lovprisnings klædebon i stedet for en vansmektet ånd, og de skal kalles rettferdighetens terebinter, Herrens plantning til hans ære.

4 Og de skal bygge op igjen det som blev ødelagt i eldgammel tid, gjenreise det som har ligget øde fra de første slekter; de skal fornye ødelagte byer, det som har ligget øde fra slekt til slekt.

5 Og fremmede skal stå og vokte eders hjorder, og utlendinger skal være eders akerdyrkere og vingårdsmenn. 6 Men I, I skal kalles Herrens prester, vår Guds tjenere skal de kalle eder; folkenes gods skal I ete, og deres herlighet skal gå over til eder. 7 For eders skam skal I få dobbelt gjengjeld, og de som led vanære, skal nu juble over sin lodd; derfor skal de få dobbelt lodd i sitt land, evig glede skal bli dem til del;

8 for jeg, Herren, elsker rett og hater urettferdig rov, og trofast vil jeg gi dem deres lønn, og en evig pakt vil jeg gjøre med dem. 9 Og deres ætt skal bli kjent blandt folkene, og deres avkom blandt folkeslagene; alle som ser dem, skal kjenne at de er en ætt Herren har velsignet.

10 Jeg vil glede mig i Herren, min sjel skal fryde sig i min Gud; for han har klædd mig i frelsens klædebon, i rettferdighetens kappe har han svøpt mig, likesom brudgommen, som setter på sig en hue prektig som prestens, og likesom bruden, som pryder sig med sine smykker.

11 For som jorden lar sine spirer skyte frem, og som en have lar sine vekster spire, således skal Herren, Israels Gud, la rettferdighet og lovsang fremspire for alle folkenes åsyn.

1 O Espírito do Senhor Deus está sobre mim;

porque o Senhor me ungiu,

para pregar boas novas aos mansos;

enviou-me a restaurar os contritos

de coração,

a proclamar liberdade aos cativos,

e a abertura

de prisão aos presos;

2 A apregoar o ano aceitável

do Senhor e o dia

da vingança do nosso Deus;

a consolar todos

os tristes;

3 A ordenar acerca dos tristes

de Sião que se lhes dê glória

em vez de cinza,

óleo de gozo em vez de tristeza,

vestes de louvor em vez

de espírito angustiado;

a fim de que se chamem árvores

de justiça,

plantações do Senhor,

para que ele seja glorificado.

4 E edificarão os lugares antigamente assolados,

e restaurarão os anteriormente destruídos,

e renovarão as cidades assoladas,

destruídas

de geração

em geração.

5 E haverá estrangeiros,

que apascentarão os vossos rebanhos;

e estranhos serão os vossos lavradores

e os vossos

vinhateiros.

6 Porém vós sereis chamados sacerdotes

do Senhor,

e vos chamarão ministros

de nosso Deus;

comereis a riqueza

dos gentios,

e na sua glória vos gloriareis.

7 Em lugar da vossa vergonha tereis dupla honra;

e em lugar

da afronta exultareis

na vossa parte;

por isso na sua terra possuirão o dobro,

e terão perpétua

alegria.

8 Porque eu, o Senhor, amo o juízo,

odeio o que foi roubado oferecido

em holocausto; portanto,

firmarei em verdade a sua obra;

e farei uma aliança eterna

com eles.

9 E a sua posteridade será conhecida entre os gentios,

e os seus descendentes

no meio dos povos;

todos quantos os virem os conhecerão,

como descendência

bendita

do Senhor.

10 Regozijar-me-ei muito no Senhor,

a minha alma se alegrará no meu Deus;

porque me vestiu

de roupas de salvação,

cobriu-me com o manto

de justiça,

como um noivo se adorna

com turbante sacerdotal,

e como a noiva

que se enfeita

com as suas joias.

11 Porque,

como a terra produz os seus renovos,

e como o jardim faz brotar o

que nele se semeia,

assim o Senhor Deus fará brotar a justiça

e o louvor

para todas

as nações.