1 Våkn op, våkn op, iklæ dig din styrke, Sion! Klæ dig i ditt høitidsskrud, Jerusalem, du hellige stad! For ingen uomskåren eller uren skal mere komme inn i dig. 2 Ryst støvet av dig, stå op, ta sete, Jerusalem! Gjør dig løs fra båndene om din hals, du fangne Sions datter! 3 For så sier Herren: For intet blev I solgt, og uten penger skal I bli gjenløst. 4 Ja, så sier Herren, Israels Gud: I sin første tid drog mitt folk ned til Egypten for å bo der som fremmed, og siden undertrykte Assur det uten nogen rett. 5 Og nu, hvad skal jeg gjøre her? sier Herren; for mitt folk er ført bort for intet, dets herskere brøler, sier Herren, og hele dagen igjennem blir mitt navn spottet. 6 Derfor skal mitt folk lære å kjenne mitt navn; derfor skal det på den dag lære å kjenne at jeg er den som sier: Se, her er jeg!

7 Hvor fagre er på fjellene dens føtter som kommer med gledesbud, som forkynner fred, som bærer godt budskap, som forkynner frelse, som sier til Sion: Din Gud er blitt konge!

8 Hør! Dine vektere opløfter sin røst, de jubler alle sammen; for like for sine øine ser de at Herren vender tilbake til Sion. 9 Bryt ut og juble alle sammen, Jerusalems ruiner! For Herren trøster sitt folk, han gjenløser Jerusalem.

10 Herren avdekker sin hellige arm for alle folkenes øine, og alle jordens ender får se vår Guds frelse. 11 Avsted, avsted! Dra ut derfra! {fra Babel} Rør ikke ved noget urent! Dra ut derfra! Rens eder, I som bærer Herrens kar!

12 For I skal ikke dra ut i hast og ikke fare bort som flyktninger; for Herren går foran eder, og Israels Gud slutter eders tog.

13 Se, min tjener skal gå frem med visdom; han skal bli opløftet og ophøiet og være meget høi.

14 Likesom mange blev forferdet over ham(-)så ille tilredt var han at han ikke så ut som et menneske, og hans skikkelse ikke var som andre menneskebarns(-) 15 således skal han få mange folkeferd til å fare op, {av forundring} for ham skal konger lukke sin munn; for det som ikke var fortalt dem, det har de sett, og det de ikke hadde hørt, det har de fornummet.

1 Desperta, desperta, veste-te

da tua fortaleza, ó Sião;

veste-te das tuas roupas formosas,

ó Jerusalém, cidade santa,

porque nunca mais entrará em ti

nem incircunciso nem imundo.

2 Sacode-te do pó, levanta-te,

e assenta-te, ó Jerusalém:

solta-te das cadeias

de teu pescoço,

ó cativa filha de Sião.

3 Porque assim diz o Senhor: Por nada fostes vendidos; também sem dinheiro sereis resgatados.

4 Porque assim diz o Senhor Deus: O meu povo em tempos passados desceu ao Egito, para peregrinar lá, e a Assíria sem razão o oprimiu. 5 E agora, que tenho eu que fazer aqui, diz o Senhor, pois o meu povo foi tomado sem nenhuma razão? Os que dominam sobre ele dão uivos, diz o Senhor; e o meu nome é blasfemado incessantemente o dia todo. 6 Portanto o meu povo saberá o meu nome; pois, naquele dia, saberá que sou eu mesmo o que falo: Eis-me aqui.

7 Quão formosos são,

sobre os montes,

os pés do que anuncia as boas novas,

que faz ouvir a paz,

do que anuncia o bem,

que faz ouvir a salvação,

do que diz a Sião:

O teu Deus reina!

8 Eis a voz dos teus atalaias! Eles alçam a voz,

juntamente exultam;

porque olho a olho verão,

quando o Senhor

fizer Sião voltar.

9 Clamai cantando,

exultai juntamente,

desertos de Jerusalém;

porque o Senhor consolou o seu povo,

remiu a

Jerusalém.

10 O Senhor desnudou o seu santo braço perante os olhos

de todas as nações;

e todos os confins

da terra verão a salvação

do nosso Deus.

11 Retirai-vos, retirai-vos,

saí daí, não toqueis coisa imunda;

saí do meio dela,

purificai-vos,

os que levais os vasos do Senhor.

12 Porque vós

não saireis apressadamente,

nem ireis fugindo;

porque o Senhor irá diante

de vós, e o Deus

de Israel será a

vossa retaguarda.

13 Eis que o meu servo procederá

com prudência;

será exaltado, e elevado,

e mui sublime.

14 Como pasmaram muitos

à vista dele,

pois o seu parecer estava tão desfigurado,

mais do que o

de outro qualquer,

e a sua figura mais

do que a dos outros filhos

dos homens.

15 Assim borrifará muitas nações,

e os reis fecharão as suas bocas por causa dele;

porque aquilo que

não lhes foi anunciado verão,

e aquilo

que eles

não ouviram

entenderão.