1 Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tunghørt til å høre. 2 Men eders misgjerninger har gjort skilsmisse mellem eder og eders Gud, og eders synder har skjult hans åsyn for eder, så han ikke hører. 3 For eders hender er flekket av blod, og eders fingrer av misgjerning; eders leber taler løgn, eders tunge taler urett. 4 Det er ingen som fremfører tale med rettferdighet, og ingen som fører rettssak på ærlig vis; de setter sin lit til usannhet og taler løgn, de har undfanget ulykke og føder elendighet. 5 Basilisk-egg klekker de ut, og spindelvev vever de; den som eter av deres egg, må dø, og trykkes et i stykker, bryter det frem en huggorm. 6 Deres vev blir ikke til klær, og en kan ikke dekke sig med deres gjerninger; deres gjerninger er ondskaps gjerninger, og det er voldsverk i deres hender. 7 Deres føtter haster til det onde og er snare til å utøse uskyldig blod; deres tanker er ondskaps tanker; det er ødeleggelse og undergang på deres veier. 8 Fredens vei kjenner de ikke, og det er ingen rett i deres spor; sine stier gjør de krokete; hver den som treder på dem, vet ikke av fred.

9 Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferdigheten når oss ikke; vi venter på lys, og se, det er mørke, vi venter på bare solskinn, og i dypeste natt må vi ferdes.

10 Vi famler som de blinde efter en vegg, vi famler lik folk som ingen øine har; vi snubler om middagen som i tusmørket, midt iblandt friske er vi som døde. 11 Vi brummer som bjørner alle sammen, og som duer kurrer vi; vi venter på retten, og den kommer ikke, på frelsen, og den er langt borte fra oss. 12 For våre overtredelser er mange for dig, og våre synder vidner mot oss; våre overtredelser har vi for våre øine, og våre misgjerninger kjenner vi: 13 Vi er falt fra Herren og har fornektet ham, vi har gått bort fra vår Gud, vi har talt om undertrykkelse og frafall, vi har undfanget løgnens ord i vårt hjerte og sagt dem ut. 14 Derfor er retten blitt holdt tilbake, og rettferdigheten står langt borte; for sannheten har snublet på tingstedet, og det rette kan ikke finne inngang, 15 og sannheten blev borte, og den som holdt sig fra det onde, blev plyndret. Og Herren så det, og det var ondt i hans øine at der ingen rett var,

16 og han så at ingen trådte frem, og han undret sig over at det ingen var som førte hans sak. Da hjalp hans arm ham, og hans rettferdighet støttet ham,

17 og han iklædde sig rettferdighet som en brynje, og frelsens hjelm satte han på sitt hode, og han klædde sig i hevnens klær og svøpte sig i nidkjærhet som i en kappe. 18 Efter deres gjerninger vil han gjengjelde dem, med vrede over sine motstandere, med hevn over sine fiender; øene vil han gjengjelde det de har gjort. 19 Og i Vesterland skal de frykte Herrens navn, og i ¥sterland hans herlighet; for den skal komme lik en voldsom strøm som Herrens vær driver avsted. 20 Og det skal komme en gjenløser for Sion og for dem som omvender sig fra overtredelse i Jakob, sier Herren.

21 Og dette er den pakt som jeg gjør med dem, sier Herren: Min Ånd, som er over dig, og mine ord, som jeg har lagt i din munn, de skal ikke vike fra din munn eller fra dine barns munn eller fra dine barnebarns munn, sier Herren, fra nu av og til evig tid.

1 Eis que a mão do Senhor

não está encolhida, para

que não possa salvar;

nem agravado o seu ouvido,

para não poder ouvir.

2 Mas as vossas iniquidades fazem separação entre vós

e o vosso Deus;

e os vossos pecados encobrem o seu rosto

de vós,

para que

não vos

ouça.

3 Porque as vossas mãos estão contaminadas

de sangue, e os vossos dedos

de iniquidade;

os vossos lábios falam falsidade,

a vossa língua pronuncia perversidade.

4 Ninguém há que clame

pela justiça,

nem ninguém que compareça

em juízo pela verdade;

confiam na vaidade,

e falam mentiras;

concebem o mal,

e dão à luz a iniquidade.

5 Chocam ovos de basilisco,

e tecem teias de aranha;

o que comer dos ovos deles,

morrerá; e, quebrando-os,

sairá uma víbora.

6 As suas teias

não prestam para vestes

nem se poderão cobrir

com as suas obras;

as suas obras são obras

de iniquidade,

e obra de violência há

nas suas mãos.

7 Os seus pés correm para o mal,

e se apressam

para derramarem o sangue inocente;

os seus pensamentos são pensamentos

de iniquidade;

destruição e quebrantamento há

nas suas estradas.

8 Não conhecem o caminho da paz,

nem há justiça nos seus passos;

fizeram para si veredas tortuosas;

todo aquele que anda por elas

não tem conhecimento da paz.

9 Por isso o juízo está longe

de nós, e a justiça

não nos alcança;

esperamos pela luz, e

eis que só há trevas;

pelo resplendor,

mas andamos em escuridão.

10 Apalpamos as paredes

como cegos, e como os

que não têm olhos andamos apalpando;

tropeçamos ao meio-dia

como nas trevas,

e nos lugares escuros

como mortos.

11 Todos nós bramamos como ursos,

e continuamente gememos

como pombas;

esperamos pelo juízo,

e não o há; pela salvação,

e está longe de nós.

12 Porque as nossas transgressões se multiplicaram perante ti,

e os nossos pecados testificam

contra nós;

porque as nossas transgressões estão conosco,

e conhecemos

as nossas

iniquidades;

13 Como o prevaricar,

e mentir contra o Senhor,

e o desviarmo-nos do nosso Deus,

o falar de opressão

e rebelião, o conceber

e proferir do coração palavras

de falsidade.

14 Por isso o direito se tornou atrás,

e a justiça se pôs de longe;

porque a verdade anda tropeçando

pelas ruas, e a equidade

não pode entrar.

15 Sim, a verdade desfalece,

e quem se desvia

do mal arrisca-se a ser despojado;

e o Senhor viu,

e pareceu mal aos seus olhos

que não houvesse justiça.

16 E vendo que ninguém havia,

maravilhou-se de que

não houvesse um intercessor;

por isso o seu próprio braço lhe trouxe a salvação,

e a sua própria

justiça o

susteve.

17 Pois vestiu-se de justiça,

como de uma couraça,

e pôs o capacete da salvação

na sua cabeça,

e por vestidura pôs sobre si vestes

de vingança, e cobriu-se de zelo,

como de um manto.

18 Conforme forem as obras deles,

assim será a sua retribuição,

furor aos seus adversários,

e recompensa aos seus inimigos;

às ilhas dará ele

a sua recompensa.

19 Então temerão o nome

do Senhor desde o poente,

e a sua glória desde o nascente do sol;

vindo o inimigo

como uma corrente de águas,

o Espírito do Senhor arvorará

contra ele a sua bandeira.

20 E virá um Redentor a Sião e aos

que em Jacó se converterem

da transgressão, diz o Senhor.

21 Quanto a mim, esta é a minha aliança com eles, diz o Senhor: o meu espírito, que está sobre ti, e as minhas palavras, que pus na tua boca, não se desviarão da tua boca nem da boca da tua descendência, nem da boca da descendência da tua descendência, diz o Senhor, desde agora e para todo o sempre.