1 Jeg bød mig frem for dem som ikke spurte; jeg var å finne for dem som ikke søkte mig; jeg sa til et hedningefolk som ikke var kalt med mitt navn: Se. her er jeg, her er jeg! 2 Jeg bredte ut mine hender hele dagen til et gjenstridig folk, som går på den vei som ikke er god, efter sine egne tanker, 3 til et folk som alltid krenker mig like i mitt åsyn, som ofrer i havene og brenner røkelse på teglstenene, 4 som sitter i gravene og overnatter i avkrokene, som eter svinekjøtt, og hvis kar er fulle av vederstyggelig suppe, 5 som sier: Hold dig unda, kom mig ikke nær, for jeg er hellig for dig! De folk er en røk i min nese, en ild som brenner hele dagen. 6 Se, det står skrevet for mitt åsyn: Jeg vil ikke tie før jeg får betalt det, ja betalt det i deres fang, 7 både eders misgjerninger og eders fedres misgjerninger, sier Herren, at de brente røkelse på fjellene og hånte mig på haugene; deres lønn vil jeg fremfor alt tilmåle dem i deres fang.

8 Så sier Herren: Likesom folk sier når de finner saft i druen: ¥delegg den ikke, for det er en velsignelse i den, således vil jeg gjøre for mine tjeneres skyld og ikke ødelegge hele folket.

9 Men jeg vil la en ætt komme av Jakob og av Juda en arving til mine fjell, og mine utvalgte skal arve landet, og mine tjenere skal bo der. 10 Og Saron skal bli til en beitemark for småfe, og Akors dal til et hvilested for storfe, til gagn for mitt folk, som søker mig.

11 Men I som forlater Herren, som glemmer mitt hellige berg, som dekker bord for Gad, {navn på avguder} og som fyller begeret med krydret vin for Meni,

12 eder vil jeg overgi til sverdet, og I skal alle sammen måtte bøie eder ned for å slaktes, fordi jeg kalte, og I ikke svarte, fordi jeg talte, og I ikke hørte, men gjorde det som ondt var i mine øine, og valgte det jeg ikke hadde behag i. 13 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, mine tjenere skal ete, men I skal hungre; se, mine tjenere skal drikke, men I skal tørste; se, mine tjenere skal glede sig, men I skal skamme eder; 14 se, mine tjenere skal juble av hjertens lyst, men I skal skrike av hjertets pine og hyle i fortvilelse. 15 Og I skal efterlate eders navn til en ed {folk skal si: Gud straffe mig som han straffet dem, dersom jeg osv} for mine utvalgte, og Herren, Israels Gud, skal drepe dig; men sine tjenere skal han kalle med et annet navn, 16 så den som velsigner sig på jorden, skal velsigne sig i den trofaste Gud, og den som sverger på jorden, skal sverge ved den trofaste Gud. For de forrige trengsler er glemt og skjult for mine øine.

17 For se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord, og de første ting skal ikke minnes og ikke mere rinne nogen i hu.

18 Men gled og fryd eder til evig tid over det jeg skaper! For se, jeg skaper Jerusalem til jubel og dets folk til fryd. 19 Og jeg vil juble over Jerusalem og fryde mig i mitt folk, og det skal ikke mere høres gråt eller skrik der. 20 Det skal ikke mere komme derfra noget diebarn som bare lever få dager, eller en gammel mann som ikke fyller sine dagers mål; nei, en ung mann skal den være som dør hundre år gammel, og hundre år gammel skal den synder bli som forbannes. 21 Og de skal bygge hus og bo i dem og plante vingårder og ete deres frukt; 22 ikke skal de bygge og en annen bo, ikke skal de plante og en annen ete; nei, som treets dager skal mitt folks dager være, og mine utvalgte skal selv få nyte frukten av sine henders gjerning. 23 De skal ikke gjøre sig møie forgjeves og ikke føde barn til en brå død; for de er en ætt velsignet av Herren, og sitt avkom får de ha hos sig. 24 Og det skal skje: før de roper, skal jeg svare, mens de ennu taler, skal jeg høre. 25 Ulven og lammet skal beite sammen, og løven skal ete halm som oksen, og ormens føde skal være støv; ingen skal gjøre noget ondt og ingen ødelegge noget på hele mitt hellige berg, sier Herren.

1 Fui buscado dos que

não perguntavam por mim,

fui achado daqueles que

não me buscavam;

a uma nação que

não se chamava do meu nome eu disse:

Eis-me aqui.

Eis-me aqui.

2 Estendi as minhas mãos o dia todo a um povo rebelde,

que anda por caminho,

que não é bom,

após os

seus pensamentos;

3 Povo que de contínuo me irrita diante

da minha face,

sacrificando em jardins

e queimando incenso

sobre altares de tijolos;

4 Que habita entre as sepulturas,

e passa as noites junto aos lugares secretos;

come carne de porco

e tem caldo

de coisas abomináveis

nos seus

vasos;

5 Que dizem:

Fica onde estás,

e não te chegues a mim,

porque sou mais santo

do que tu. Estes são fumaça

no meu nariz,

um fogo

que arde todo o dia.

6 Eis que está escrito diante

de mim: não me calarei;

mas eu pagarei, sim,

pagarei no seu seio,

7 As vossas iniquidades,

e juntamente as iniquidades

de vossos pais,

diz o Senhor,

que queimaram incenso

nos montes,

e me afrontaram nos outeiros;

assim lhes tornarei a medir as suas obras antigas

no seu

seio.

8 Assim diz o Senhor:

Como quando se acha mosto num cacho

de uvas, dizem:

Não o desperdices,

pois há bênção nele,

assim farei por amor

de meus servos, que

não os destrua a todos,

9 E produzirei descendência a Jacó,

e a Judá um herdeiro

que possua os meus montes;

e os meus eleitos herdarão a terra

e os meus servos habitarão ali.

10 E Sarom servirá de curral

de rebanhos, e o vale

de Acor lugar de repouso

de gados, para o meu povo,

que me buscou.

11 Mas a vós,

os que vos apartais do Senhor,

os que vos esqueceis

do meu santo monte,

os que preparais uma mesa

para a Fortuna,

e que misturais a bebida

para o Destino.

12 Também vos destinareis

à espada,

e todos vos encurvareis à matança;

porquanto chamei,

e não respondestes;

falei, e não ouvistes;

mas fizestes o

que era mau aos meus olhos,

e escolhestes aquilo em

que não tinha prazer.

13 Portanto assim diz o Senhor Deus:

Eis que os meus servos comerão,

mas vós padecereis fome;

eis que os meus servos beberão,

porém vós tereis sede;

eis que os meus servos se alegrarão,

mas vós vos

envergonhareis;

14 Eis que os meus servos exultarão

pela alegria de coração,

mas vós gritareis pela tristeza

de coração; e uivareis

pelo quebrantamento de espírito.

15 E deixareis o vosso nome aos meus eleitos por maldição;

e o Senhor Deus vos matará;

e a seus

servos

chamará

por outro

nome.

16 Assim que aquele

que se bendisser na terra,

se bendirá no Deus da verdade;

e aquele que jurar na terra,

jurará pelo Deus da verdade;

porque já estão esquecidas as angústias passadas,

e estão escondidas

dos meus olhos.

17 Porque, eis que eu crio novos céus

e nova terra;

e não haverá mais lembrança

das coisas passadas,

nem mais se recordarão.

18 Mas vós folgareis

e exultareis perpetuamente no

que eu crio; porque eis que crio

para Jerusalém uma alegria,

e para o seu povo gozo.

19 E exultarei em Jerusalém,

e me alegrarei no meu povo;

e nunca mais se ouvirá nela voz

de choro nem voz

de clamor.

20 Não haverá mais nela criança

de poucos dias,

nem velho que

não cumpra os seus dias;

porque o menino morrerá

de cem anos;

porém o pecador

de cem anos será amaldiçoado.

21 E edificarão casas,

e as habitarão;

e plantarão vinhas,

e comerão o seu fruto.

22 Não edificarão para

que outros habitem;

não plantarão para

que outros comam;

porque os dias do meu povo serão

como os dias da árvore,

e os meus eleitos gozarão

das obras

das suas mãos.

23 Não trabalharão em vão,

nem terão filhos

para a perturbação;

porque são a posteridade bendita

do Senhor,

e os seus descendentes estarão

com eles.

24 E será que antes

que clamem eu responderei;

estando eles ainda falando,

eu os ouvirei.

25 O lobo e o cordeiro se apascentarão juntos,

e o leão comerá palha

como o boi;

e pó será a comida da serpente.

Não farão mal nem dano algum

em todo o meu santo monte,

diz o Senhor.