1 Stå op, bli lys! For ditt lys kommer, og Herrens herlighet går op over dig. 2 Se, mørke dekker jorden, og mulm folkene, men over dig skal Herren opgå, og over dig skal hans herlighet åpenbare sig, 3 og folkeslag skal søke til ditt lys, og konger til den glans som er gått op over dig. 4 Løft dine øine og se dig omkring! De samler sig alle sammen, de kommer til dig; dine sønner skal komme fra det fjerne, og dine døtre skal bæres på armen. 5 Da skal du se det og stråle av glede, og ditt hjerte skal banke og utvide sig; for havets rikdom skal vende sig til dig, folkenes gods skal komme til dig. 6 Et mylder av kameler skal dekke dig, Midians og Efas kamelføll; alle sammen skal de komme fra Sjeba; gull og virak skal de føre til dig, og Herrens pris skal de forkynne. 7 Alle Kedars får skal samles til dig, Nebajots værer skal tjene dig; til mitt velbehag skal de ofres på mitt alter, og min herlighets hus vil jeg herliggjøre. 8 Hvem er disse som kommer flyvende som skyer, som duer til sine dueslag?

9 For på mig skal øene vente, og fremst seiler Tarsis-skibene og fører dine barn hit fra det fjerne, deres sølv og gull kommer med dem(-)for Herrens, din Guds navns skyld, for Israels Helliges skyld, for han herliggjør dig.

10 Og fremmede skal bygge dine murer, og deres konger skal tjene dig; i min harme har jeg slått dig, men i min nåde har jeg forbarmet mig over dig. 11 Og dine porter skal holdes åpne all tid, hverken dag eller natt skal de lukkes, så folkenes gods kan føres inn til dig, og deres konger føres med som fanger. 12 For det folk og det rike som ikke vil tjene dig, skal gå til grunne, og hedningene skal bli aldeles ødelagt. 13 Libanons herlighet skal komme til dig, både cypress og lønn og buksbom, for å pryde det sted der min helligdom er, og det sted hvor mine føtter står, vil jeg herliggjøre. 14 Og barna til dem som har plaget dig, skal komme bøiede til dig, og alle de som har foraktet dig, skal kaste sig ned for dine føtter, og de skal kalle dig Herrens stad, Israels Helliges Sion.

15 I stedet for at du var forlatt og hatet, så det ikke var nogen som drog igjennem dig, vil jeg gjøre dig til en evig herlighet, en fryd for slekt efter slekt.

16 Og du skal die hedningefolks melk, ja, kongers bryst skal du die, og du skal kjenne at jeg, Herren, er din frelser, og Jakobs Veldige din gjenløser. 17 I stedet for kobber vil jeg gi gull, i stedet for jern vil jeg gi sølv, i stedet for tre kobber og i stedet for sten jern, og jeg vil gjøre fred til din øvrighet og rettferdighet til din styrer. 18 Det skal ikke mere høres om vold i ditt land, ikke om hærfang og ødeleggelse innen dine landemerker, og du skal kalle frelsen dine murer og lovsangen dine porter. 19 Solen skal ikke mere være ditt lys om dagen, og månen skal ikke skinne og lyse for dig; men Herren skal være et evig lys for dig, og din Gud skal være din herlighet. 20 Din sol skal ikke mere gå ned, og din måne ikke miste sitt skinn; for Herren skal være et evig lys for dig, og din sorgs dager skal være til ende. 21 Og ditt folk(-)de er alle sammen rettferdige; til evig tid skal de eie landet; de er jo en kvist som jeg har plantet, et verk av mine hender til min ære. 22 Den minste skal bli til tusen, og den ringeste til et veldig folk; jeg, Herren, jeg vil la det skje hastig, i sin tid.

1 Levanta-te, resplandece,

porque vem a tua luz,

e a glória do Senhor vai nascendo

sobre ti;

2 Porque eis

que as trevas cobriram a terra,

e a escuridão os povos;

mas sobre ti o Senhor virá surgindo,

e a sua glória

se verá

sobre ti.

3 E os gentios caminharão

à tua luz,

e os reis

ao resplendor

que te nasceu.

4 Levanta em redor os teus olhos,

e vê; todos estes já se ajuntaram,

e vêm a ti; teus filhos virão

de longe,

e tuas filhas serão criadas ao teu lado.

5 Então o verás,

e serás iluminado,

e o teu coração estremecerá

e se alargará;

porque a abundância

do mar se tornará a ti,

e as riquezas

dos gentios virão a ti.

6 A multidão de camelos te cobrirá,

os dromedários de Midiã e Efá;

todos virão de Sabá;

ouro e incenso trarão,

e publicarão os louvores

do Senhor.

7 Todas as ovelhas

de Quedar se congregarão a ti;

os carneiros

de Nebaiote te servirão;

com agrado subirão

ao meu altar,

e eu glorificarei a casa

da minha glória.

8 Quem são estes que vêm voando

como nuvens, e

como pombas às

suas janelas?

9 Certamente as ilhas me aguardarão,

e primeiro os navios

de Társis,

para trazer teus filhos

de longe,

e com eles a sua prata

e o seu ouro, para o nome

do Senhor teu Deus,

e para o Santo de Israel,

porquanto ele te glorificou.

10 E os filhos

dos estrangeiros edificarão os teus muros,

e os seus reis te servirão;

porque no meu furor te feri,

mas na minha

benignidade tive misericórdia

de ti.

11 E as tuas portas estarão abertas

de contínuo, nem de dia

nem de noite se fecharão;

para que tragam a ti as riquezas

dos gentios,

e, conduzidos

com elas,

os seus reis.

12 Porque a nação e o reino

que não te servirem perecerão;

sim, essas nações serão

de todo assoladas.

13 A glória do Líbano virá a ti;

a faia, o pinheiro,

e o álamo conjuntamente,

para ornarem o lugar

do meu santuário,

e glorificarei o lugar

dos meus pés.

14 Também virão a ti, inclinando-se,

os filhos dos que te oprimiram;

e prostrar-se-ão às plantas

dos teus pés todos os que te desprezaram;

e chamar-te-ão a cidade

do Senhor,

a Sião do Santo de Israel.

15 Em lugar de seres deixada,

e odiada, de modo

que ninguém passava por ti,

far-te-ei uma excelência perpétua,

um gozo

de geração

em geração.

16 E mamarás o leite dos gentios,

e alimentar-te-ás ao peito

dos reis; e saberás

que eu sou o Senhor,

o teu Salvador, e o teu Redentor,

o Poderoso de Jacó.

17 Por cobre trarei ouro,

e por ferro trarei prata,

e por madeira,

bronze, e por pedras,

ferro;

e farei pacíficos os teus oficiais

e justos

os teus

exatores.

18 Nunca mais se ouvirá

de violência na tua terra,

desolação nem destruição

nos teus termos;

mas aos teus muros chamarás Salvação,

e às tuas

portas Louvor.

19 Nunca mais te servirá o sol

para luz do dia nem

com o seu resplendor a lua te iluminará;

mas o Senhor será a tua luz perpétua,

e o teu

Deus a tua

glória.

20 Nunca mais se porá o teu sol,

nem a tua lua minguará;

porque o Senhor será a tua luz perpétua,

e os dias

do teu luto

findarão.

21 E todos os do teu povo serão justos,

para sempre herdarão a terra;

serão renovos por mim plantados,

obra das minhas mãos,

para que eu seja

glorificado.

22 O menor virá a ser mil,

e o mínimo uma nação forte;

eu, o Senhor,

ao seu tempo o

farei prontamente.