1 Rop med fryd, du ufruktbare, som ikke fødte! Bryt ut i fryderop og juble, du som ikke var i barnsnød! For den enslige kvinnes barn er flere enn hennes som har mann, sier Herren. 2 Utvid plassen for ditt telt, og la dem spenne ut teppene til din bolig, hindre det ikke! Strekk dine snorer langt ut, og gjør dine teltplugger faste! 3 For du skal brede dig ut både til høire og til venstre, og din ætt skal ta hedningefolk i eie og bygge op igjen ødelagte byer. 4 Frykt ikke, du skal ikke bli skuffet, og vær ikke skamfull, du skal ikke bli til skamme! Din ungdoms skam skal du glemme, og din enkestands vanære skal du ikke mere komme i hu. 5 For din skaper er din ektemann, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn, og Israels Hellige er din gjenløser, all jordens Gud kalles han.

6 For som en forlatt kvinne med sorg i hjertet kaller Herren dig, og en ungdomshustru(-)skulde hun forskytes? sier din Gud.

7 Et lite øieblikk forlot jeg dig, men med stor barmhjertighet vil jeg samle dig. 8 Da min vrede løp over, skjulte jeg et øieblikk mitt åsyn for dig, men med evig miskunnhet forbarmer jeg mig over dig, sier Herren, din gjenløser. 9 For som Noahs flom er dette for mig; likesom jeg svor at Noahs flom ikke mere skal gå over jorden, således har jeg nu svoret at jeg ikke vil vredes på dig eller skjenne på dig. 10 For fjellene kan vei vike, og haugene rokkes, men min miskunnhet skal ikke vike fra dig, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, han som forbarmer sig over dig.

11 Du arme som er bortrevet av storm, som ingen trøst har funnet! Se, jeg legger dine stener i blyglans og bygger din grunnmur med safirer;

12 jeg gjør dine murtinder av rubiner og dine porter av karfunkelstener og hele din ringmur av dyre stener. 13 Og alle dine barn skal være lært av Herren, og dine barns fred skal være stor. 14 Ved rettferdighet skal du bli grunnfestet; vær langt fra angst, for du skal intet ha å frykte, og fra redsel, for den skal ikke komme nær til dig! 15 Se, slår de sig sammen mot dig, så er det ikke fra mig; de som slår sig sammen mot dig, skal falle i striden mot dig. 16 Se, jeg skaper smeden, som puster i kullilden og lager et redskap til sin gjerning, og jeg skaper en ødelegger til å skade. 17 Intet våben som blir smidd mot dig, skal ha fremgang, og hver tunge som går i rette med dig, skal du få domfelt; dette er Herrens tjeneres arv og den rett de får av mig, sier Herren.

1 Canta alegremente,

ó estéril, que não deste à luz;

rompe em cântico,

e exclama com alegria,

tu que não tiveste dores de parto;

porque mais são os filhos

da mulher solitária,

do que os filhos

da casada,

diz o Senhor.

2 Amplia o lugar da tua tenda,

e estendam-se as cortinas

das tuas habitações; não o impeças;

alonga as tuas cordas,

e fixa bem as tuas estacas.

3 Porque transbordarás

para a direita e

para a esquerda;

e a tua descendência possuirá os gentios

e fará

que sejam habitadas

as cidades assoladas.

4 Não temas, porque

não serás envergonhada;

e não te envergonhes,

porque não serás humilhada;

antes te esquecerás

da vergonha da tua mocidade,

e não te lembrarás mais

do opróbrio

da tua

viuvez.

5 Porque o teu Criador é o teu marido;

o Senhor dos Exércitos é o seu nome;

e o Santo

de Israel é o teu Redentor;

que é chamado o Deus

de toda

a terra.

6 Porque o Senhor te chamou

como a mulher desamparada

e triste de espírito;

como a mulher

da mocidade,

que fora desprezada,

diz o teu

Deus.

7 Por um breve momento te deixei,

mas com grandes

misericórdias

te recolherei;

8 Com um pouco

de ira escondi a minha face

de ti por um momento;

mas com benignidade eterna me compadecerei

de ti, diz o Senhor,

o teu Redentor.

9 Porque isto será para mim

como as águas de Noé;

pois jurei que as águas de Noé

não passariam mais sobre a terra;

assim jurei que

não me irarei mais contra ti,

nem te repreenderei.

10 Porque os montes se retirarão,

e os outeiros serão abalados;

porém a minha benignidade

não se apartará de ti,

e a aliança

da minha paz

não mudará,

diz o Senhor

que se compadece de ti.

11 Tu, oprimida,

arrojada com a tormenta

e desconsolada,

eis que eu assentarei as tuas pedras

com todo o ornamento,

e te fundarei

sobre as

safiras.

12 E farei os teus vitrais

de rubis, e as tuas portas

de carbúnculos,

e todos os teus termos

de pedras aprazíveis.

13 E todos os teus filhos serão ensinados

do Senhor; e a paz

de teus filhos será abundante.

14 Com justiça serás estabelecida;

estarás longe

da opressão,

porque já não temerás;

e também do terror,

porque

não chegará a ti.

15 Eis que seguramente poderão vir a juntar-se

contra ti, mas não será por mim;

quem se ajuntar

contra ti cairá por causa de ti.

16 Eis que eu criei o ferreiro,

que assopra as brasas no fogo,

e que produz a ferramenta

para a sua obra;

também criei o assolador,

para destruir.

17 Toda a ferramenta preparada

contra ti não prosperará,

e toda a língua

que se levantar contra ti

em juízo tu a condenarás;

esta é a herança dos servos

do Senhor,

e a sua justiça que de mim procede,

diz o Senhor.