1 Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.

2 Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.

3 Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.

4 For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.

5 Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.

6 Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.

7 Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?

8 Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der.

9 Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,

10 så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.

11 Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -

12 så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.

13 For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.

14 Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.

15 Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp*. / {* d.e. i mors liv.}

16 Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.

17 Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!

18 Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.

19 Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -

20 de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!

21 Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?

22 Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.

23 Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,

24 og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!

1 Au maître-chantre. Psaume de David. Éternel, tu m'as sondé, et tu m'as connu.

2 Tu sais quand je m'assieds et quand je me lève; tu découvres de loin ma pensée.

3 Tu vois quand je marche et quand je me couche; tu connais parfaitement toutes mes voies.

4 Même avant que la parole soit sur ma langue, voici, ô Éternel, tu la connais tout entière.

5 Tu me tiens serré par-derrière et par-devant, et tu as mis ta main sur moi.

6 Ta science est trop merveilleuse pour moi, elle est si élevée que je ne puis l’atteindre!

7 Où irais-je loin de ton Esprit, et où fuirais-je loin de ta face?

8 Si je monte aux cieux, tu y es; si je me couche au Sépulcre, t'y voilà.

9 Si je prends les ailes de l'aube du jour, et que j'aille habiter au bout de la mer,

10 Là même, ta main me conduira, et ta droite me saisira.

11 Si je dis: Au moins les ténèbres me couvriront; la nuit devient lumière autour de moi;

12 Les ténèbres mêmes ne sont pas obscures pour toi, et la nuit resplendit comme le jour; les ténèbres sont comme la lumière.

13 Car c'est toi qui as formé mes reins, qui m'as façonné dans le sein de ma mère.

14 Je te loue de ce que j'ai été fait d'une manière si incompréhensible et admirable; tes oeuvres sont merveilleuses, et mon âme le sait très bien.

15 Mes os ne t'étaient point cachés, lorsque j'étais formé dans le secret, façonné comme un tissu dans les lieux bas de la terre.

16 Tes yeux m'ont vu, lorsque j'étais comme une masse informe, et sur ton livre étaient inscrits tous les jours qui m'étaient réservés, quand aucun d'eux n'existait.

17 Que tes pensées me sont précieuses, ô Dieu, et combien le nombre en est grand!

18 Les veux-je compter? Elles sont plus nombreuses que le sable. Suis-je réveillé? Je suis encore avec toi.

19 Ö Dieu, ne feras-tu pas mourir le méchant? Hommes de sang, éloignez-vous de moi!

20 Ils parlent de toi pour mal faire; tes ennemis jurent faussement par ton nom.

21 Éternel, ne haïrais-je pas ceux qui te haïssent? N'aurais-je pas horreur de ceux qui s'élèvent contre toi?

22 Je les hais d'une parfaite haine; je les tiens pour mes ennemis.

23 Sonde-moi, ô Dieu, et connais mon cœur; éprouve-moi, et connais mes pensées.

24 Vois s’il se trouve de l’iniquité en moi, et conduis-moi dans la voie de l'éternité!