1 Til sangmesteren, for Jedutun; en salme av David.

2 Bare i håp til Gud er min sjel stille; fra ham kommer min frelse.

3 Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes meget.

4 Hvor lenge vil I alle storme løs på en mann, bryte ham ned som en mur som heller, et gjerde som støtes om?

5 De rådslår bare om å styrte ham ned fra hans høihet, de har sin lyst i løgn; med sin munn velsigner de, men i sitt hjerte forbanner de. Sela.

6 Bare i håp til Gud vær stille, min sjel! for fra ham kommer mitt håp.

7 Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes.

8 Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe, min tilflukt er i Gud.

9 Sett eders lit til ham til enhver tid, I folk! Utøs eders hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt. Sela.

10 Bare tomhet er menneskenes barn, bare løgn er mannens sønner; i vektskålen stiger de til værs, de er tomhet alle sammen.

11 Stol ikke på vold, og sett ikke fåfengt håp til røvet gods! Når rikdommen vokser, så akt ikke på det!

12 En gang har Gud talt, ja to ganger har jeg hørt det*, at styrke hører Gud til. / {* d.e. Gud har gjentatte ganger sagt.}

13 Og dig, Herre, hører miskunnhet til; for du betaler enhver efter hans gjerning.

1 Au maître-chantre. Selon Jéduthun. Psaume de David. Mon âme se repose en Dieu seul; c'est de lui que vient mon salut.

2 Lui seul est mon rocher, ma délivrance, ma haute retraite; je ne serai pas entièrement ébranlé.

3 Jusques à quand vous jetterez-vous sur un homme, pour le détruire tous ensemble, comme un mur qui penche, comme une clôture ébranlée?

4 Ils ne font que consulter pour le faire tomber de son élévation; ils se plaisent au mensonge; de leur bouche ils bénissent, mais dans leur cœur ils maudissent. (Sélah.)

5 Mon âme, repose-toi sur Dieu seul, car mon attente est en lui.

6 Lui seul est mon rocher, ma délivrance et ma haute retraite; je ne serai point ébranlé.

7 En Dieu est mon salut et ma gloire; mon fort rocher, mon refuge est en Dieu.

8 Peuples, confiez-vous en lui en tout temps; répandez votre cœur devant lui; Dieu est notre retraite. (Sélah.)

9 Les petits ne sont que néant; les grands ne sont que mensonge; placés dans la balance, ils seraient tous ensemble plus légers que la vanité même.

10 Ne vous confiez pas dans l'oppression, et ne soyez pas vains par la rapine; si les richesses abondent, n'y mettez pas votre cœur.

11 Dieu a parlé une fois, et je l'ai entendu deux fois: c'est que la force appartient à Dieu.

12 A toi aussi, Seigneur, la miséricorde! Oui, tu rendras à chacun selon son oeuvre.