1 Salige er de hvis vei er ulastelig, som vandrer i Herrens lov.
2 Salige er de som tar vare på hans vidnesbyrd, som søker ham av hele sitt hjerte
3 og ikke gjør urett, men vandrer på hans veier.
4 Du har gitt dine befalinger forat en skal holde dem nøie.
5 O, at mine veier måtte bli faste, så jeg holder dine forskrifter!
6 Da skal jeg ikke bli til skamme når jeg gir akt på alle dine bud.
7 Jeg vil prise dig i hjertets opriktighet når jeg lærer din rettferdighets lover å kjenne.
8 Dine forskrifter vil jeg holde; du må ikke rent forlate mig!
9 Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde sig efter ditt ord.
10 Av hele mitt hjerte har jeg søkt dig; la mig ikke fare vill fra dine bud!
11 I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord forat jeg ikke skal synde imot dig.
12 Lovet være du, Herre! Lær mig dine forskrifter!
13 Med mine leber har jeg forkynt alle lover fra din munn.
14 Over dine vidnesbyrds vei har jeg gledet mig, som over all rikdom.
15 På dine befalinger vil jeg grunde og tenke på dine stier.
16 I dine forskrifter forlyster jeg mig, jeg glemmer ikke ditt ord.
17 Gjør vel imot din tjener, så jeg kan leve! Da vil jeg holde ditt ord.
18 Lat op mine øine, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov!
19 Jeg er en gjest på jorden; skjul ikke dine bud for mig!
20 Min sjel er knust, så jeg lenges efter dine lover til enhver tid.
21 Du har truet de overmodige, de forbannede, som farer vill fra dine bud.
22 Ta skam og forakt bort fra mig! For jeg har tatt vare på dine vidnesbyrd.
23 Fyrster har også sittet og talt sammen imot mig; din tjener grunder på dine forskrifter.
24 Dine vidnesbyrd er også min lyst; de er mine rådgivere.
25 Min sjel er nedtrykt i støvet; hold mig i live efter ditt ord!
26 Jeg fortalte dig mine veier, og du svarte mig; lær mig dine forskrifter!
27 La mig forstå dine befalingers vei! Så vil jeg grunde på dine undergjerninger.
28 Min sjel gråter av sorg; reis mig op efter ditt ord!
29 Vend løgnens vei bort fra mig, og unn mig din lov!
30 Trofasthets vei har jeg utvalgt, dine lover har jeg satt for mig.
31 Jeg henger ved dine vidnesbyrd; Herre, la mig ikke bli til skamme!
32 Dine buds vei vil jeg løpe; for du frir mitt hjerte fra angst.
33 Lær mig, Herre, dine forskrifters vei! Så vil jeg ta vare på den inntil enden.
34 Lær mig! Så vil jeg ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte.
35 Led mig frem på dine buds sti! For i den har jeg min lyst.
36 Bøi mitt hjerte til dine vidnesbyrd og ikke til vinning!
37 Vend mine øine bort fra å se efter tomhet, hold mig i live på din vei!
38 Opfyll for din tjener ditt ord, som er for dem som frykter dig!
39 Ta bort min vanære, som jeg frykter for! For dine lover er gode.
40 Se, jeg lenges efter dine befalinger; hold mig i live ved din rettferdighet!
41 La dine nådegjerninger, Herre, komme over mig, din frelse efter ditt ord!
42 Jeg vil gi den svar som håner mig; for jeg setter min lit til ditt ord.
43 Ta ikke sannhets ord så rent bort fra min munn! For jeg bier på dine dommer.
44 Jeg vil holde din lov stadig, evindelig og alltid.
45 La mig vandre i fritt rum! For jeg spør efter dine befalinger.
46 Jeg vil tale om dine vidnesbyrd for konger og skal ikke bli til skamme.
47 Jeg har min lyst i dine bud, som jeg elsker.
48 Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker, og jeg vil grunde på dine forskrifter.
49 Kom i hu ordet til din tjener, fordi du har gitt mig håp!
50 Det er min trøst i min elendighet at ditt ord har holdt mig i live.
51 De overmodige har spottet mig såre; fra din lov er jeg ikke avveket.
52 Jeg kom dine dommer fra evighet i hu, Herre, og jeg blev trøstet.
53 En brennende harme har grepet mig over de ugudelige, som forlater din lov.
54 Dine forskrifter er blitt mine lovsanger i min utlendighets hus.
55 Jeg kom om natten ditt navn i hu, Herre, og jeg holdt din lov.
56 Dette blev mig gitt: at jeg har tatt vare på dine befalinger.
57 Herren er min del, sa jeg, idet jeg holdt dine ord.
58 Jeg bønnfalt dig av hele mitt hjerte: Vær mig nådig efter ditt ord!
59 Jeg eftertenkte mine veier og vendte mine føtter til dine vidnesbyrd.
60 Jeg hastet og ventet ikke med å holde dine bud.
61 De ugudeliges strikker har omspent mig, din lov har jeg ikke glemt.
62 Midt om natten står jeg op for å prise dig for din rettferdighets lover.
63 Jeg holder mig til alle dem som frykter dig, og som holder dine befalinger.
64 Jorden er full av din miskunnhet, Herre; lær mig dine forskrifter!
65 Du har gjort vel imot din tjener, Herre, efter ditt ord.
66 Lær mig god skjønnsomhet og kunnskap! For jeg tror på dine bud.
67 Før jeg blev ydmyket, fór jeg vill; men nu holder jeg ditt ord.
68 Du er god og gjør godt; lær mig dine forskrifter!
69 De overmodige har spunnet løgn sammen imot mig; jeg holder dine befalinger av hele mitt hjerte.
70 Deres hjerte er som en fettklump; jeg har min lyst i din lov.
71 Det var mig godt at jeg blev ydmyket, forat jeg kunde lære dine forskrifter.
72 Din munns lov er mig bedre enn tusen stykker gull og sølv.
73 Dine hender har skapt mig og gjort mig; gi mig forstand, forat jeg må lære dine bud!
74 De som frykter dig, skal se mig og glede sig; for jeg venter på ditt ord.
75 Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdighet, og i trofasthet har du ydmyket mig.
76 La din miskunnhet være mig til trøst efter ditt ord til din tjener!
77 La din miskunnhet komme over mig, forat jeg kan leve! For din lov er min lyst.
78 La de overmodige bli til skamme! For de har trykket mig ned uten årsak; jeg grunder på dine befalinger.
79 La dem vende tilbake til mig, de som frykter dig og kjenner dine vidnesbyrd!
80 La mitt hjerte være fullkomment i dine forskrifter, forat jeg ikke skal bli til skamme!
81 Min sjel vansmekter av lengsel efter din frelse; jeg venter på ditt ord.
82 Mine øine vansmekter av lengsel efter ditt ord idet jeg sier: Når vil du trøste mig?
83 For jeg er som en skinnsekk i røk*; dine forskrifter glemmer jeg ikke. / {* d.e. jeg tørker bort.}
84 Hvor mange er vel din tjeners dager? Når vil du holde dom over mine forfølgere?
85 De overmodige har gravd graver for mig, de som ikke skikker sig efter din lov.
86 Alle dine bud er trofasthet; uten årsak forfølger de mig; hjelp mig!
87 På lite nær har de tilintetgjort mig i landet; men jeg har ikke forlatt dine befalinger.
88 Hold mig i live efter din miskunnhet! Så vil jeg ta vare på din munns vidnesbyrd.
89 Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen.
90 Fra slekt til slekt varer din trofasthet; du grunnfestet jorden, og den stod der.
91 Til å utføre dine dommer står de* der enn idag; for alle ting er dine tjenere. / {* himmelen og jorden.}
92 Dersom din lov ikke hadde vært min lyst, var jeg omkommet i min elendighet.
93 Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger; for ved dem har du holdt mig i live.
94 Din er jeg, frels mig! For jeg har søkt dine befalinger.
95 De ugudelige har bidd på mig for å ødelegge mig; jeg gir akt på dine vidnesbyrd.
96 På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men ditt bud strekker sig såre vidt.
97 Hvor jeg har din lov kjær! Hele dagen grunder jeg på den.
98 Dine bud gjør mig visere enn mine fiender; for til evig tid eier jeg dem.
99 Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere; for jeg grunder på dine vidnesbyrd.
100 Jeg er forstandigere enn de gamle; for jeg har tatt vare på dine befalinger.
101 Fra enhver ond sti har jeg holdt mine føtter borte forat jeg kunde holde ditt ord.
102 Fra dine lover er jeg ikke avveket; for du har lært mig.
103 Hvor dine ord er søte for min gane, mere enn honning for min munn!
104 Av dine befalinger får jeg forstand; derfor hater jeg all løgnens sti.
105 Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.
106 Jeg har svoret, og jeg har holdt det, å ta vare på din rettferdighets lover.
107 Jeg er såre nedbøiet; Herre, hold mig i live efter ditt ord!
108 La min munns frivillige offere tekkes dig, Herre, og lær mig dine lover!
109 Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt.
110 De ugudelige har lagt snare for mig, men jeg har ikke forvillet mig fra dine befalinger.
111 Jeg har fått dine vidnesbyrd i eie evindelig; for de er mitt hjertes glede.
112 Jeg har bøiet mitt hjerte til å gjøre efter dine forskrifter evindelig, inntil enden.
113 De tvesinnede hater jeg, men din lov elsker jeg.
114 Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg venter på ditt ord.
115 Vik fra mig, I som gjør ondt, forat jeg må holde min Guds bud!
116 Hold mig oppe efter ditt ord, forat jeg kan leve, og la mig ikke bli til skamme med mitt håp!
117 Støtt mig, så jeg må bli frelst! Da vil jeg alltid skue med lyst på dine forskrifter.
118 Du akter for intet alle dem som farer vill fra dine forskrifter; for deres svik er forgjeves.
119 Som slagg bortrydder du alle ugudelige på jorden; derfor elsker jeg dine vidnesbyrd.
120 Av redsel for dig gyser min kropp, og jeg frykter for dine dommer.
121 Jeg har gjort rett og rettferdighet; du vil ikke overgi mig til dem som undertrykker mig.
122 Gå i borgen for din tjener, forat det kan gå ham vel! La ikke de overmodige undertrykke mig!
123 Mine øine vansmekter av lengsel efter din frelse og efter din rettferdighets ord.
124 Gjør med din tjener efter din miskunnhet, og lær mig dine forskrifter!
125 Jeg er din tjener; lær mig, så jeg kan kjenne dine vidnesbyrd!
126 Det er tid for Herren å gripe inn; de har brutt din lov.
127 Derfor elsker jeg dine bud mere enn gull, ja mere enn fint gull.
128 Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette; jeg hater all løgnens sti.
129 Underfulle er dine vidnesbyrd; derfor tar min sjel vare på dem.
130 Dine ords åpenbaring oplyser, den gjør enfoldige forstandige.
131 Jeg åpnet min munn og sukket av lengsel; for jeg stundet efter dine bud.
132 Vend dig til mig og vær mig nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn!
133 Gjør mine trin faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over mig!
134 Forløs mig fra menneskers vold! Så vil jeg holde dine befalinger.
135 La ditt åsyn lyse for din tjener, og lær mig dine forskrifter!
136 Mine øine flyter bort i vannstrømmer over dem som ikke holder din lov.
137 Du er rettferdig, Herre, og dine dommer er rettvise.
138 Du har fastsatt dine vidnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet.
139 Min nidkjærhet har fortært mig, fordi mine motstandere har glemt dine ord.
140 Ditt ord er vel renset, og din tjener elsker det.
141 Jeg er liten og foraktet; jeg har ikke glemt dine befalinger.
142 Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet.
143 Nød og trengsel fant mig; dine bud er min lyst.
144 Dine vidnesbyrd er rettferdige til evig tid; lær mig, forat jeg kan leve!
145 Jeg roper av hele mitt hjerte; svar mig, Herre! Jeg vil ta vare på dine forskrifter.
146 Jeg roper til dig, frels mig! Så vil jeg holde dine vidnesbyrd.
147 Jeg var årle oppe i morgenlysningen og ropte om hjelp; jeg ventet på dine ord.
148 Mine øine var oppe før nattevaktene, forat jeg kunde grunde på ditt ord.
149 Hør min røst efter din miskunnhet! Herre, hold mig i live efter dine lover!
150 De er kommet nær som jager efter ugjerning; fra din lov er de kommet langt bort.
151 Du er nær, Herre, og alle dine bud er sannhet.
152 For lenge siden vet jeg av dine vidnesbyrd at du har grunnet dem for evig tid.
153 Se min elendighet og utfri mig! For jeg har ikke glemt din lov.
154 Før min sak og forløs mig, hold mig i live efter ditt ord!
155 Frelse er langt borte fra de ugudelige; for de søker ikke dine forskrifter.
156 Din miskunnhet er stor, Herre; hold mig i live efter dine dommer!
157 Mange er mine forfølgere og mine motstandere; jeg er ikke avveket fra dine vidnesbyrd.
158 Jeg så de troløse og vemmedes, dem som ikke holdt ditt ord.
159 Se at jeg har elsket dine befalinger! Herre, hold mig i live efter din miskunnhet!
160 Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferdighets lov fast.
161 Fyrster forfulgte mig uten årsak, men mitt hjerte fryktet for dine ord.
162 Jeg gleder mig over ditt ord som en som finner meget bytte.
163 Løgn har jeg hatet og avskydd, din lov har jeg elsket.
164 Syv ganger om dagen har jeg prist dig for din rettferdighets lover.
165 Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noget anstøt for dem.
166 Jeg har ventet på din frelse, Herre, og jeg har holdt dine bud.
167 Min sjel har holdt dine vidnesbyrd, og jeg elsket dem såre.
168 Jeg har holdt dine befalinger og dine vidnesbyrd; for alle mine veier er for ditt åsyn.
169 La mitt klagerop komme nær for ditt åsyn, Herre! Lær mig efter ditt ord!
170 La min inderlige bønn komme for ditt åsyn! Frels mig efter ditt ord!
171 Mine leber skal flyte over av lovsang; for du lærer mig dine forskrifter.
172 Min tunge skal synge om ditt ord; for alle dine bud er rettferdighet.
173 La din hånd være mig til hjelp! For jeg har utvalgt dine befalinger.
174 Jeg lenges efter din frelse, Herre, og din lov er min lyst.
175 La min sjel leve og love dig, og la dine dommer hjelpe mig!
176 Jeg har faret vill; opsøk din tjener som et tapt får! for jeg har ikke glemt dine bud.
1 Heureux ceux qui sont intègres dans leur voie, qui marchent selon la loi de l'Éternel!
2 Heureux ceux qui gardent ses témoignages et qui le cherchent de tout leur cœur;
3 Qui ne commettent point d'iniquité, mais qui marchent dans ses voies!
4 Tu as prescrit tes ordonnances pour qu'on les garde soigneusement.
5 Oh! que mes voies soient bien réglées, pour observer tes statuts.
6 Alors je ne rougirai point, en regardant tous tes commandements.
7 Je te célébrerai dans la droiture de mon cœur, quand j'aurai appris les ordonnances de ta justice.
8 Je veux garder tes statuts; ne m'abandonne pas entièrement!
9 Comment le jeune homme rendra-t-il pure sa voie? C'est en y prenant garde selon ta Parole.
10 Je te cherche de tout mon cœur; ne me laisse pas égarer loin de tes commandements!
11 J'ai serré ta Parole dans mon cœur, afin de ne pas pécher contre toi.
12 Béni sois-tu, ô Éternel! Enseigne-moi tes statuts.
13 Je raconte de mes lèvres tous les jugements de ta bouche.
14 Je me réjouis dans la voie de tes témoignages, comme si j'avais toutes les richesses du monde.
15 Je méditerai tes ordonnances, et je regarderai à tes sentiers.
16 Je prendrai plaisir à tes statuts, et je n'oublierai point tes paroles.
17 Fais ce bien à ton serviteur, que je vive et que je garde ta Parole.
18 Dessille mes yeux, afin que je voie les merveilles de ta loi.
19 Je suis étranger sur la terre; ne me cache pas tes commandements!
20 Mon âme est consumée de l'affection qu'elle a de tout temps pour tes lois.
21 Tu tances les orgueilleux maudits, qui s'écartent de tes ordonnances.
22 Ôte de dessus moi l'opprobre et le mépris, car je garde tes témoignages.
23 Les puissants mêmes se sont assis et ont parlé contre moi; mais ton serviteur médite tes statuts.
24 Aussi tes témoignages sont mes plaisirs et les gens de mon conseil.
25 Mon âme est attachée à la poussière; fais-moi revivre selon ta Parole!
26 Je t'ai raconté mes voies, et tu m'as répondu; enseigne-moi tes statuts.
27 Fais-moi connaître la voie de tes commandements, et je parlerai de tes merveilles.
28 Mon âme pleure de chagrin; relève-moi selon ta Parole!
29 Éloigne de moi la voie du mensonge, et accorde-moi la grâce d'observer ta loi.
30 J'ai choisi la voie de la vérité; j'ai mis tes jugements devant mes yeux.
31 Je me suis attaché à tes témoignages; Éternel, ne me rends pas confus!
32 Je courrai dans la voie de tes commandements, quand tu auras mis mon coeur au large.
33 Éternel, enseigne-moi la voie de tes statuts, et je la garderai jusqu'à la fin.
34 Donne-moi l'intelligence, et je garderai ta loi; je l'observerai de tout mon coeur.
35 Fais-moi marcher dans le sentier de tes commandements; car j'y prends plaisir.
36 Incline mon cœur vers tes témoignages, et non vers le gain.
37 Détourne mes yeux de regarder à la vanité; fais-moi revivre dans tes voies!
38 Ratifie à ton serviteur ta Parole, laquelle est pour ceux qui te craignent.
39 Détourne de moi l'opprobre que je crains; car tes ordonnances sont bonnes.
40 Voici, je soupire après tes commandements; fais-moi revivre par ta justice!
41 Que ta bonté vienne sur moi, ô Éternel! et ton salut, selon ta Parole!
42 Et j'aurai de quoi répondre à celui qui m'outrage; car je me confie en ta Parole.
43 N'ôte pas entièrement de ma bouche la parole de vérité; car je m'attends à tes jugements;
44 Et je garderai ta loi constamment, à toujours et à perpétuité.
45 Je marcherai au large, parce que j'ai recherché tes commandements.
46 Je parlerai de tes témoignages devant les rois, et je n'aurai point de honte.
47 Je ferai mes délices de tes commandements que j'aime.
48 J'élèverai mes mains vers tes commandements que j'aime, et je m'entretiendrai de tes statuts.
49 Souviens-toi de la parole donnée à ton serviteur, en laquelle tu m'as fait espérer.
50 C'est ici ma consolation dans mon affliction, que ta Parole me rend la vie.
51 Des orgueilleux me couvrent de railleries; mais je ne m'écarte point de ta loi.
52 Je me rappelle tes jugements d'autrefois, ô Éternel, et je me console.
53 L'indignation me saisit, à cause des méchants qui abandonnent ta loi.
54 Tes statuts sont le sujet de mes cantiques, dans la maison où j'habite en étranger.
55 La nuit, je me rappelle ton nom, ô Éternel; et je garde ta loi.
56 C'est ici mon partage, d'observer tes commandements.
57 Ma portion, ô Éternel, je l'ai dit, c'est de garder tes paroles.
58 Je t'ai supplié de tout mon cœur: aie pitié de moi selon ta Parole!
59 J'ai fait le compte de mes voies, et j'ai tourné mes pas vers tes témoignages.
60 Je me hâte, je ne diffère point d'observer tes commandements.
61 Les pièges des méchants m'ont environné; je n'ai point oublié ta loi.
62 Je me lève à minuit pour te louer, à cause des ordonnances de ta justice.
63 Je suis le compagnon de tous ceux qui te craignent, et qui gardent tes ordonnances.
64 Éternel, la terre est pleine de ta bonté; enseigne-moi tes statuts!
65 Éternel, tu as fait du bien à ton serviteur, selon ta Parole.
66 Enseigne-moi à avoir du sens et de l'intelligence; car j'ai cru à tes commandements.
67 Avant d'être affligé, je m'égarais: mais maintenant j'observe ta Parole.
68 Tu es bon et bienfaisant: enseigne-moi tes statuts.
69 Des orgueilleux ont forgé contre moi des faussetés; moi, je garderai tes ordonnances de tout mon cœur.
70 Leur cœur est épaissi comme de la graisse; moi, je trouve mes délices dans ta loi.
71 Il m'est bon d'avoir été affligé, afin que j'apprenne tes statuts.
72 La loi de ta bouche m'est plus précieuse que des milliers de pièces d'or et d'argent.
73 Tes mains m'ont fait et m'ont formé; rends-moi intelligent, et j'apprendrai tes commandements.
74 Ceux qui te craignent me verront et se réjouiront, car je m'attends à ta Parole.
75 Je sais, ô Éternel, que tes jugements ne sont que justice, et que tu m'as affligé selon ta fidélité.
76 Oh! que ta bonté me console, comme tu l'as promis à ton serviteur.
77 Que tes compassions viennent sur moi, et je vivrai; car ta loi fait mon plaisir.
78 Que les orgueilleux soient confus, qui m'oppriment sans sujet! Moi, je méditerai sur tes commandements.
79 Que ceux qui te craignent, reviennent à moi, et ceux qui connaissent tes témoignages!
80 Que mon cœur soit intègre dans tes statuts, afin que je ne sois pas confus!
81 Mon âme se consume après ton salut; je m'attends à ta Parole.
82 Mes yeux se consument après ta promesse; je dis: Quand me consoleras-tu?
83 Car je suis comme une outre dans la fumée; mais je n'oublie point tes statuts.
84 Combien dureront les jours de ton serviteur? Quand feras-tu justice de ceux qui me poursuivent?
85 Les orgueilleux m'ont creusé des fosses; ce qui n'est pas selon ta loi.
86 Tous tes commandements ne sont que fidélité; on me persécute sans cause; aide-moi!
87 Encore un peu, et ils me détruisaient sur la terre; mais je n'abandonne pas tes commandements.
88 Fais-moi revivre selon ta bonté, et je garderai la loi de ta bouche.
89 Ö Éternel, ta Parole subsiste à toujours dans les cieux.
90 Ta fidélité dure d'âge en âge; tu as fondé la terre, et elle demeure ferme.
91 Tout subsiste aujourd'hui selon tes ordonnances; car toutes choses te servent.
92 Si ta loi n'eût été mon plaisir, j'eusse alors péri dans mon affliction.
93 Je n'oublierai jamais tes commandements, car par eux tu m'as fait revivre.
94 Je suis à toi, sauve-moi; car j'ai recherché tes commandements.
95 Les méchants m'ont attendu pour me faire périr; mais je suis attentif à tes témoignages.
96 J'ai vu des bornes à tout ce qu'il y a de parfait; ton commandement est d'une immense étendue.
97 Oh! combien j'aime ta loi! C'est ce dont je m'entretiens tout le jour.
98 Tu me rends plus sage que mes ennemis par tes commandements; car ils sont toujours avec moi.
99 J'ai passé en prudence tous ceux qui m'avaient enseigné, parce que tes témoignages sont mon entretien.
100 Je suis plus entendu que les anciens, parce que j'ai gardé tes commandements.
101 J'ai détourné mes pas de tout mauvais chemin, afin d'observer ta Parole.
102 Je n'ai pas dévié de tes ordonnances; car c'est toi qui m'as enseigné.
103 Que ta Parole est douce à mon palais! Plus douce que le miel à ma bouche.
104 Tes ordonnances me rendent intelligent, c'est pourquoi je hais toute voie de mensonge.
105 Ta Parole est une lampe à mes pieds, et une lumière sur mon sentier.
106 J'ai juré, et je le tiendrai, d'observer les ordonnances de ta justice.
107 Je suis extrêmement affligé; Éternel, fais-moi revivre selon ta Parole!
108 Éternel, aie pour agréables les vœux que t'offre ma bouche, et m'enseigne tes ordonnances!
109 Ma vie est continuellement en danger; toutefois, je n'ai point oublié ta loi.
110 Les méchants m'ont tendu des pièges; mais je ne me suis point écarté de tes ordonnances.
111 J'ai pris tes témoignages pour héritage perpétuel; car ils sont la joie de mon cœur.
112 J'ai incliné mon cœur à pratiquer tes statuts, constamment et jusqu'à la fin.
113 Je hais les pensées vaines; mais j'aime ta loi.
114 Tu es ma retraite et mon bouclier; je m'attends à ta Parole.
115 Méchants, retirez-vous de moi, et je garderai les commandements de mon Dieu!
116 Soutiens-moi selon ta Parole, et je vivrai, et ne me rends pas confus dans mon attente!
117 Soutiens-moi, et je serai sauvé, et j'aurai toujours les yeux sur tes statuts!
118 Tu rejettes tous ceux qui s'écartent de tes statuts, car leur tromperie est un vain mensonge.
119 Tu réduis à néant comme de l'écume tous les méchants de la terre; c'est pourquoi j'aime tes témoignages.
120 Ma chair frissonne de la frayeur que j'ai de toi; et je crains tes jugements.
121 J'ai pratiqué le droit et la justice; ne m'abandonne pas à mes oppresseurs.
122 Sois le garant de ton serviteur pour son bien; que les orgueilleux ne m'oppriment pas.
123 Mes yeux se consument après ton salut, après la Parole de ta justice.
124 Agis envers ton serviteur selon ta bonté, et m'enseigne tes statuts.
125 Je suis ton serviteur; rends-moi intelligent, et je connaîtrai tes témoignages.
126 Il est temps que l'Éternel opère; ils ont aboli ta loi.
127 C'est pourquoi j'aime tes commandements plus que l'or, même que l'or fin.
128 C'est pourquoi j'estime droits tous tes commandements, et je hais toute voie de mensonge.
129 Tes témoignages sont admirables; c'est pourquoi mon âme les a gardés.
130 La révélation de tes paroles éclaire; elle donne de l'intelligence aux simples.
131 J'ai ouvert la bouche et j'ai soupiré; car j'ai désiré tes commandements.
132 Regarde-moi et prends pitié de moi, comme tu as accoutumé de faire à l'égard de ceux qui aiment ton nom.
133 Affermis mes pas dans ta Parole, et ne laisse aucune iniquité dominer sur moi!
134 Délivre-moi de l'oppression des hommes, afin que je garde tes commandements!
135 Fais luire ta face sur ton serviteur, et m'enseigne tes statuts!
136 Des ruisseaux d'eau coulent de mes yeux, parce qu'on n'observe pas ta loi.
137 Tu es juste, ô Éternel, et droit dans tes jugements.
138 Tu as prescrit tes témoignages avec justice, et avec une grande fidélité.
139 Mon zèle m'a miné, parce que mes ennemis ont oublié tes paroles.
140 Ta Parole est parfaitement pure; c'est pourquoi ton serviteur l'aime.
141 Je suis petit et méprisé; mais je n'oublie point tes commandements.
142 Ta justice est une justice éternelle, et ta loi n'est que vérité.
143 La détresse et l'angoisse m'ont atteint; mais tes commandements sont mes plaisirs.
144 Tes témoignages ne sont que justice à toujours; donne-m'en l'intelligence, afin que je vive!
145 Je crie de tout mon cœur; réponds-moi, Éternel, et je garderai tes statuts.
146 Je crie à toi; sauve-moi, et j'observerai tes témoignages.
147 Je préviens l'aurore et je crie; je m'attends à ta promesse.
148 Mes yeux préviennent les veilles de la nuit pour méditer ta Parole.
149 Écoute ma voix selon ta bonté; Éternel, fais-moi revivre selon ton ordonnance!
150 Ceux qui ont de mauvais desseins s'approchent; ils se tiennent loin de ta loi.
151 Tu es proche, ô Éternel, et tous tes commandements sont la vérité.
152 Dès longtemps je sais par tes témoignages, que tu les as établis pour toujours.
153 Regarde mon affliction, et délivre moi, car je n'ai pas oublié ta loi.
154 Défends ma cause et rachète-moi; fais-moi revivre selon ta Parole!
155 Le salut est loin des méchants, parce qu'ils ne recherchent point tes statuts.
156 Tes compassions sont en grand nombre, ô Éternel; fais-moi revivre selon tes ordonnances!
157 Mes persécuteurs et mes adversaires sont en grand nombre; mais je ne me détourne point de tes témoignages.
158 J'ai vu les infidèles et j'en ai horreur; ils n'observent pas ta Parole.
159 Considère que j'aime tes commandements; Éternel, fais-moi revivre selon ta bonté!
160 Le fondement de ta Parole est la vérité, et toutes les lois de ta justice sont éternelles.
161 Les grands m'ont persécuté sans cause; mais mon cœur est émerveillépar ta Parole.
162 Je me réjouis de ta Parole, comme celui qui trouve un grand butin.
163 J'ai en haine et en abomination le mensonge; j'aime ta loi.
164 Je te loue sept fois le jour, à cause des ordonnances de ta justice.
165 Il y a une grande paix pour ceux qui aiment ta loi, et rien ne peut les renverser.
166 Éternel, j'espère en ta délivrance, et je pratique tes commandements.
167 Mon âme observe tes témoignages, et je les aime d'un grand amour.
168 J'observe tes commandements et tes témoignages, car toutes mes voies sont devant toi.
169 Éternel, que mon cri vienne en ta présence! Rends-moi intelligent, selon ta Parole.
170 Que ma supplication vienne devant toi! Délivre-moi, selon ta promesse!
171 Mes lèvres répandront ta louange, quand tu m'auras enseigné tes statuts.
172 Ma langue ne parlera que de ta Parole; car tous tes commandements sont justes.
173 Que ta main me soit en aide! Car j'ai fait choix de tes ordonnances.
174 Éternel, je soupire après ton salut, et ta loi est tout mon plaisir.
175 Que mon âme vive, afin qu'elle te loue, et que tes ordonnances me soient en aide!
176 J’ai été égaré comme une brebis perdue: cherche ton serviteur, car je n'ai point oublié tes commandements.