1 En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!
2 La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!
3 Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.
4 Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.
5 Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.
6 Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!
7 Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!
8 Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge
9 for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!
10 Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.
11 Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.
12 Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.
13 Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,
14 fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.
15 Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.
1 Prière de David. Éternel! écoute ma juste cause; sois attentif à mon cri; prête l'oreille à la prière que je te fais, avec des lèvres sans fraude!
2 Que mon droit sorte de ta présence; que tes yeux regardent à la justice!
3 Tu as sondé mon cœur, tu m'as visité la nuit; tu m'as examiné, tu ne trouves rien; ma parole ne va pas au-delà de ma pensée.
4 Quant aux actions des hommes, suivant la Parole de tes lèvres, je me suis gardé des voies de l'homme violent.
5 Mes pas sont affermis dans tes sentiers, mes pieds ne chancellent point.
6 Je t'invoque, car tu m'exauces, ô Dieu! Incline ton oreille vers moi, écoute ma parole!
7 Rends admirables tes gratuités, ô toi, dont la droite délivre de leurs adversaires ceux qui se retirent vers toi!
8 Garde-moi comme la prunelle de l'œil; couvre-moi sous l'ombre de tes ailes,
9 Contre ces méchants qui m'oppriment, contre mes ennemis mortels qui m'environnent!
10 Ils ferment leur cœur endurci; leur bouche parle avec fierté.
11 Déjà ils entourent nos pas; ils nous épient pour nous jeter à terre.
12 Ils ressemblent au lion qui ne demande qu'à déchirer, au lionceau qui se tient en embuscade.
13 Lève-toi, Éternel! préviens-le, renverse-le; délivre mon âme du méchant par ton Épée!
14 Par ta main, ô Éternel, délivre-la des hommes, des hommes de ce monde, dont le partage est dans cette vie, dont tu remplis le ventre de tes biens; leurs fils sont rassasiés, et ils laissent leurs restes à leurs petits enfants.
15 Mais moi, dans la justice je verrai ta face; je serai satisfait de ta ressemblance, quand je me réveillerai.