1 En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.
2 Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.
3 For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
4 For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.
5 De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.
6 Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.
7 Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.
8 De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.
9 De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.
10 Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig*. / {* d.e. de nyter stor lykke.}
11 Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?
12 Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.
13 Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;
14 jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.
15 Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således*, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt. / {* SLM 73, 13. 14.}
16 Og jeg tenkte efter for å forstå dette*; det var en plage i mine øine / {* SLM 73, 3-14.}
17 - inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.
18 Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.
19 Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
20 Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.
21 Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,
22 da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.
23 Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
24 Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.
26 Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.
27 For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor*. / {* d.e. i utroskap bryter pakten med dig.}
28 Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.
1 Psaume d'Asaph. Oui, Dieu est bon pour Israël, pour ceux qui ont le cœur pur.
2 Pour moi, le pied m'a presque manqué, et peu s'en est fallu que mes pas n'aient glissé;
3 Car j'ai porté envie aux insensés, voyant la prospérité des méchants.
4 Car ils n'y a point liens dans leur mort, mais leur force est en son entier.
5 Ils n'ont point de part aux peines des autres hommes; ils ne sont point frappés comme les autres hommes.
6 C'est pourquoi l'orgueil les entoure comme un collier, la violence les couvre comme un vêtement.
7 Leurs yeux sont enflés à force d'embonpoint; les désirs de leur cœur se font jour.
8 Ils sont moqueurs et parlent méchamment d'opprimer; ils parlent avec hauteur.
9 Ils portent leur bouche jusqu'au ciel, et leur langue parcourt la terre.
10 Aussi son peuple en revient à ceci, quand on leur fait boire les eaux amères en abondance,
11 Et ils disent: Comment Dieu connaîtrait-il? Et comment y aurait-il de la connaissance chez le Très-Haut?
12 Voici, ceux-là sont des méchants, et, toujours heureux, ils amassent des richesses.
13 Certainement c'est en vain que j'ai purifié mon cœur, et que j'ai lavé mes mains dans l'innocence.
14 Car je suis frappé tous les jours, et mon châtiment revient chaque matin.
15 Si j'ai dit: Je parlerai ainsi; voici, j'étais infidèle à la race de tes enfants.
16 J'ai donc réfléchi pour comprendre ces choses, et cela m'a semblé fort difficile;
17 Jusqu'à ce qu'entré dans les sanctuaires de Dieu, j'aie pris garde à la fin de ces gens-là.
18 Car tu les mets en des lieux glissants; tu les fais tomber dans des précipices.
19 Comme ils sont détruits en un moment! enlevés et consumés par une destruction soudaine!
20 Tel un songe quand on s'éveille, ainsi, Seigneur, à ton réveil tu mets en mépris leur vaine apparence.
21 Quand mon cœur s'aigrissait ainsi, et que je me tourmentais en moi-même,
22 Alors j'étais abruti et sans connaissance; j'étais devant toi comme les bêtes.
23 Mais moi, je serai toujours avec toi; tu m'as pris par la main droite.
24 Tu me conduiras par ton conseil, puis tu me recevras dans la gloire.
25 Quel autre que toi ai-je au ciel? Je ne prends plaisir sur la terre qu'en toi.
26 Ma chair et mon cœur défaillaient; mais Dieu est le rocher de mon cœur et mon partage à toujours.
27 Car voici: ceux qui s'éloignent de toi périront. Tu retranches tous ceux qui se détournent de toi.
28 Mais pour moi, m'approcher de Dieu, c'est mon bien; j'ai placé mon refuge dans le Seigneur, l'Éternel, afin de raconter toutes tes oeuvres.