1 Til sangmesteren, efter Gittit*; av Korahs barn; en salme. / {* SLM 8, 1.}

2 Hvor elskelige dine boliger er, Herre, hærskarenes Gud!

3 Min sjel lenges, ja vansmekter av lengsel efter Herrens forgårder; mitt hjerte og mitt kjød roper med fryd til den levende Gud.

4 Spurven har jo funnet sig et hus, og svalen et rede hvor den har lagt sine unger - dine alter, Herre, hærskarenes Gud, min konge og min Gud!

5 Salige er de som bor i ditt hus; de skal stadig love dig. Sela.

6 Salig er det menneske som har sin styrke i dig, de hvis hu står til de jevne veier*. / {* d.e. veiene til Guds hus.}

7 Når de vandrer gjennem tåredalen, gjør de den til en kildevang, og høstregnet dekker den med velsignelse*. / {* d.e. endog de største trengsler blir dem til velsignelse.}

8 De går frem fra kraft til kraft, de treder frem for Gud på Sion.

9 Herre, Gud, hærskarenes Gud, hør min bønn! Vend øret til, Jakobs Gud! Sela.

10 Gud, vårt skjold, se til og sku din salvedes åsyn!

11 For en dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen; jeg vil heller stå ved dørtreskelen i min Guds hus enn bo i ugudelighets telt.

12 For Gud Herren er sol og skjold, Herren gir nåde og ære; han nekter ikke dem noget godt som vandrer i uskyld.

13 Herre, hærskarenes Gud, salig er det menneske som setter sin lit til dig.

1 Au maître-chantre. Psaume des enfants de Coré, sur Guitthith. Éternel des armées, que tes tabernacles sont aimables!

2 Mon âme languit, même elle se consume après les parvis de l'Éternel; mon cœur et ma chair crient vers le Dieu vivant.

3 Le passereau même a bien trouvé une maison, et l'hirondelle son nid où elle a mis ses petits; même tes autels, ô Éternel des armées, mon Roi et mon Dieu!

4 Heureux ceux qui habitent ta maison, qui te louent incessamment! Sélah (pause).

5 Heureux l'homme dont la force est en toi, ceux qui aiment les chemins de ta maison!

6 Passant par la vallée de Baca (Larmes), ils en font un puits; et la pluie aussi en remplie les cavités.

7 Ils vont de force en force pour se présenter devant Dieu en Sion.

8 Éternel, Dieu des armées, écoute ma prière! Dieu de Jacob, prête l'oreille!

9 O Dieu, notre bouclier, vois et regarde la face de ton Oint!

10 Car un jour dans tes parvis vaut mieux que mille ailleurs. J'aime mieux me tenir sur le seuil, dans la maison de mon Dieu, que d'habiter dans les tentes des méchants.

11 Car l'Éternel Dieu est un soleil et un bouclier; l'Éternel donne la grâce et la gloire; il ne refuse aucun bien à ceux qui marchent dans l'intégrité.

12 Éternel des armées, heureux l'homme qui se confie en toi!